— Vi vil at Kristiansand kommune skal innføre en egen støtteordning til privatpersoner og næringsdrivende som ønsker å ta i bruk solenergi. I tillegg mener vi at Kristiansand kommune bør ansette en egen rådgiver som kan bistå håndverkere som skal installere solceller og solfangere. Vi ønsker å gjøre Kristiansand til en pionér innen solenergi, sier Holmelid.
Alf Holmelid (SV)
Han ser for seg en overgangsperiode på mellom 3-5 år hvor huseiere får ekstra støtte av kommunen for å ta i bruk solcellepanel. Det vil koste noen millioner kroner i året, men Holmelid er mer opptatt av signaleffekten det kan gi.
— Selv om en solcellesatsing gir moderat med arbeidsplasser i byggebransjen, kan leverandørindustrien bli like stor som olje- og gassindustrien. Dersom Kristiansand kommune bestemmer seg for å satse på solceller, vil det gi en signaleffekt, sier Holmelid.
Høyre er lunken
Høyres ordførerkandidat, Harald Furre, er positiv til nytenkning om gjenvinnbar energi. At kommunen skal spille en rolle, er han imidlertid skeptisk til.
— Hvis folk er interesserte i å skaffe seg solenergi ut fra økonomiske hensyn, er jeg sikker på at håndverkere lærer seg hvordan det skal installeres. Vi må være forsiktige med å opprette byråkratiske ordninger for å oppnå slike mål, sier Furre.
- Er du for en kommunal tilleggstøtte som stimulerer til kjøp av solceller?
— Det er mer naturlig at kommunen ser på hvordan den kan fjerne oljefyring fra offentlige bygg, enn å innføre subsidier. Jeg tror markedskreftene tvinger fram en endring, sier Furre.
Savner Agder energi
Mitt inntrykk er at de «snakker ned» solenergi, for å slippe å tenke nytt.
Holmelid mener at en av de store utfordringene blir å få energiverkene med på den nye tenkingen.— Jeg savner at energiverkene kommer på banen. Mitt inntrykk er at de «snakker ned» solenergi, for å slippe å tenke nytt. Jeg savner at de er på offensiven, sier Holmelid, som etter endt ingeniørutdannelse har han vært både forskningssjef ved Elkem i Kristiansand og forskningsdirektør ved UiA der han nå er seniorrådgiver.
«Solkysten»
— Begrepet «solkysten» kan få nytt innhold. Det kan bidra til å skape en industrirevolusjon. Vi har svært gode innstrålingsforhold her i landsdelen. Omtrent like gode som i Danmark hvor de har begynt å selge solcellepaneler gjennom butikk, sier Holmelid.
Beregninger foretatt av det internasjonale energibyrået (IEA) viser at solenergi i løpet av ti år kan ha passert vindkrafti antall watt produsert på verdensbasis. Nå forskes det på gode måter å lagre den produserte energien på.
— Hvis forbrukere kan begynne å lagre mer hjemme, eventuelt i nabolag, vil det snu opp ned på hele el-kraftbransjen. Se bare på hva som har skjedd med bilsalget etter at el-bilene begynte å få bedre batteripakker, sier seniorrådgiveren.
Glad for konkrete forslag
Arbeiderpartiets Terje Næss er glad for alle konkrete forslag som kan fremskynde det grønne skiftet.— Vi må vurdere en lokal subsidiering. Jeg mener absolutt at det er det offentliges ansvar å stimulere til mer grønn energibruk ved hjelp av støttordninger. Se bare på hva som skjedde da el-bilene ble subsidiert, sier Næss.
Smiler dobbelt så mye når sola skinner
Kjellan Spinnangr på Hellemyr er en av svært få kristiansandere som henter energien sin fra solceller på taket.
— Vi brukte seks timer. Så var vi koblet på.
Kjellan Spinnangr
— Hovedårsaken til at jeg gjør dette er tanken på fremtiden. Det er på tide å gjøre som resten av verden - koble seg på solenergi. I tillegg er det lønnsomt, sier Kjellan Spinnangr.I januar i år la Spinnangr fire solcelleelementer på taket sitt i Hellemyr Terrasse. Selve solcellene ble kjøpt i Tyskland og installert av hans tyske kamerat.
— Vi brukte seks timer. Så var vi koblet på, sier Spinnangr fornøyd.
Inspirerer
I januar ga solcellepanelet 15 kwh med strøm. Deretter steg produksjonen jevnt og trutt ut over våren. I juli regner 64-åringen med at panelet vil produsere mellom 150 og 180 kwh.
— Det har vært gøy å se hvordan det har økt på utover våren. I tillegg inspirerer det meg til å være sparsomlig med strømbruken. Så langt i år har husholdningen brukt 30 prosent mindre strøm enn i fjor, sier Spinnangr.Før han installerte solcellene på taket var han i kontakt med lokale håndverkere for å få et anbud på jobben. Det var lite oppløftende tilbakemeldinger å få.
— Det var generelt lite kunnskap å spore. Det var for vanskelig å installere, det var for kostbart og noen var rett og slett ukjent med hvordan det skulle gjøres.
Penger spart hver soltime
Selve solcellepanelet kan ta ut 1000 kwh i året. Under panelet oppe på taket blir solvarmen omgjort til strøm som så sendes rett inn i husets elektriske nett.
— Det gir en god følelse. Du koser deg nok når solen skinner, men jeg koser meg dobbelt så mye. Hver soltime betyr litt mer penger spart på regninger til Agder energi, sier Spinnangr.
Ikke enkelt
Selv om installasjonen gikk smertefritt, har det ikke bare vært lett å forholde seg til energileverandøren.
— Jeg skal ikke skjære hele Agder energi over en kam. Jeg leste nylig at toppsjefen sier AE vil gi solenergi mer oppmerksomhet. Det er bra. Men jeg synes ikke dialogen har vært like bra med de saksbehandlerne jeg har vært i kontakt med.
- Hvordan da?
— For at jeg skal få utløst den statlige støtteordningen for å bruke solceller, må jeg ha godkjenning fra energileverandøren min. Skjemaene jeg har fått fra Agder Energi er sikkert greie for minikraftverk, men for en enkeltforbruker som meg blir de håpløse å fylle ut. Saksbehandleren har vært gjennomgående negativ og vært veldig flink til å sende mailer om brannfaren ved et slikt anlegg. Det har vært lite oppmuntring å få, sier Spinnangr.
Tenke fremtidsrettet
64-åringen viser til nabolandene sør for Norge. Både danskene og tyskerne har kommet mye lenger når det gjelder å ta i bruk alternative energikilder.
— Særlig når du passerer grensen mellom Danmark og Tyskland ser du en forskjell. I enkelte områder i Nord-Tyskland virker det som om annethvert hus har montert solceller. Vi er dopet på vannkraft og fossilt brensel her i landet. Den gjenvinnbare energien vi produserer her i landet kunne vært brukt til å erstatte kull- og atomkraft på kontinentet. Det synes jeg burde være en pådriver for at vi begynner å tenke fremtidsrettet om energikilder også her i landsdelen, sier Spinnangr.
- Forbereder oss på store endringer
Agder Energi følger utviklingen innen solenergiteknologien med argusøyne.
Christian Altmann
Vi forbereder oss på store endringer.
— Vi er sikre på at noe kommer til å treffe oss, vi vet bare ikke helt hva, sier informasjonsdirektør i Agder Energi, Christian Altmann.Av selskapets 190.000 nettkunder er det bare en håndfull som leverer strøm tilbake til AE. Disse får tilbakebetalt markedspris og et nettfradrag på 4 øre per kwh som leveres.
— Vi forbereder oss på store endringer. Privat kraftproduksjon er både spennende og utfordrende for oss. Vi ser vi kan få utfordringer med strømnettet når vi får mange, små strømprodusenter, sier Altmann.
— Det er nok lenge før vi kommer dit at vi er overflødige fordi folk ordner seg selv. Samtidig er en nedgang i etterspørselen på privatmarkedet noe vi forbereder oss på. Vi skal fortsatt produsere mye vannkraft. Da må vi finne bruk for den andre steder, blant annet i industri- og eksportmarkedet, sier Altmann.