Hva forsker du på?

- På kulturell intelligens, og har utviklet et nytt verktøy og en test som vi kaller Business Cultural Intelligence Quotient (BCIQ) . Verktøyet måler kulturell intelligens og er en guide til å utvikle evnen til å jobbe i flerkulturelle miljøer og tolke, samhandle og tilpasse oppførselen etter andre land og kulturers normer, standarder og forventninger.

Hva konkret måler du?

— Hvor åpne og toletante folk er overfor tvetydighet og usikkerhet, hvordan de lytter og kommuniserer, hvordan de forbereder seg og setter seg inn i ting, hvilke kunnskaper de har om verden og sitt eget land og hvordan de samhandler med andre.

Hvordan definerer du kulturell intelligens?

— Folks evne til vellykket samhandling i et kulturelt sammensatt miljø; evnen folk har til å tolke både språklige og ikke-verbale utsagn som de er ukjente med på en riktig måte; evnen de har til å tilpasse sin egen oppførsel til andre kulturers normer og forventninger og om de er i stand til å håndtere mangfoldig sammensatte grupper på en god måte.

Hvorfor er du opptatt av dette?

— Den viktigste utfordringen innen internasjonal strategi er hvordan institusjoner, bedrifter og land skal arbeide sammen på tvers av kulturelle ulikheter. Rasjonell intelligens er lenge blitt målt med tradisjonelle IQ-tester. Emosjonell intelligens måles gjennom såkalte EQ-tester. Nå har vi utviklet en vitenskapelig gyldig metode som måler kulturell intelligens, en såkalt CQ-test, forkortelse for kulturell intelligens.

Hvorfor trenger vi å vite mer om nettopp dette?

— Mange samarbeider i dagens globale verden med folk fra andre land og kulturer via kunder, konkurrenter, leverandører, ansatte og kolleger. Utvikling av kulturell intelligens er nødvendig for å fungere best mulig i krysskulturelle miljøer hvor folk kommer fra ulike deler av verden.

Kulturell intelligens øker bedriftenes konkurransekraft. Foto: Microstock

Hvilke endringer vil forskningen kunne føre til?— Jeg håper vår løsning vil gi bedrifter og institusjoner bedre muligheter til å gjenkjenne, rekruttere og utvikle profesjonelle medarbeidere med høy kulturell intelligens.

Hva har overrasket deg underveis?

— At basiskunnskaper om land og kulturer er viktigere enn holdninger og innstillinger til andre land og kulturer. Grunnleggende historiekunnskaper om samfunn, kultur og landområder betyr mer for utviklingen av kulturell intelligens enn holdninger som åpenhet og toleranse. Slik sett er våre forskningsresultater også en oppmuntring til skoleverket og lærere som underviser i fag som historie og geografi. Kunnskap fra de fagene er avgjørende for å utvikle kulturell intelligens.

Hva har vært kjedelig eller utfordrende med dette arbeidet?

— Det mest utfordrende er at det tar så lang tid å utvikle et vitenskapelig verktøy som dette. Det finnes flere liknende systemer for å måle kulturell intelligens, men vårt system er vitenskapelig basert, og det tar svært lang tid å lage et vitenskapelig gyldig verktøy.

Hvor lenge har du forsket på dette?

— Siden 2006, og først nå er verktøyet klart for publisering og kommersialisering. Jeg har skrevet to vitenskapelige artikler om verktøyet og det ligger en prøveversjon ute på nettet til fri bruk for alle interesserte: https://bannerweb.rollins.edu/prod/owa/pkg_bciq.p_login (velg Trial Visit under School/Event drop menu, passord 638512).

Snakker du ofte om forskningen din i selskapslivet?

— Stadig, i alle slags sosiale lag.

Hvordan reagerer folk?

— De er begeistret. Mange sier det er et produkt som er midt i tiden som passer godt blant annet for Sørlandets mange flernasjonale bedrifter i leverandørindustrien til olje- og gassektoren.

Hvordan vil du bruke forskererfaringen videre i karrieren din?

— Jeg vil forske videre. Forskningen kommer aldri i mål, det dukker stadig opp nye momenter som skal innarbeides og brukes til å forbedre verktøyet slik at det blir nyttig for brukerne.

Hadde du gjennomførte dette forskningsprosjekt en gang til?

— Dette har vært moro å jobbe med, og jeg ville nok ha gått i gang på nytt.