Hva forsker du på?

— Jeg tok doktorgrad på forebygging av tarmkreft ved screeningmetoder, det vil si på effekten av å utføre masseundersøkelser av tykktarmen, for eksempel ved hjelp av kikkertundersøkelse.

Øyvind Holme

Dessuten forsker jeg på hvordan vi kan bedre kvaliteten på tarmundersøkelser som vi utfører på pasienter.Jeg forsker på flere metoder for screening av tarmkreft og sammenlikner dem for å finne hvilken som er mest virkningsfull. I perioden 2011-2014 var jeg med og undersøkte 5500 sørlendinger i et screeningprosjekt.

Hvorfor er du nysgjerrig på dette?

— Tykktarmkreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge, og forekomsten øker mer i Norge enn i de fleste land vi kan sammenlikne oss med. Dessuten ønsker vi å komme inn før sykdommen har utviklet seg. Det er en logisk tanke, men ikke nødvendigvis riktig, fordi noen screeningmetoder kan gjøre vondt verre. Da kan vi finne ting som ikke ville blitt til sykdom i pasientens levetid, og derfor overbehandle og gjøre mer skade enn nytte for den enkelte pasienten. Når vi kaller inn en hel befolkning, er det veldig mange som må gjennomgå undersøkelser for at veldig få skal få nytte av den. Mange må lide for at få skal oppnå et gode.

Hvorfor trenger vi å vite mer om nettopp dette?

— Vi må ha kunnskap før vi innfører et så omfattende prosjekt som massescreening - og vi må vite om det virker like bra hos alle vi kaller inn. Det kan blant annet se ut som at enkelte screeningmetoder har dårligere effekt hos kvinner, og det er det viktig at myndighetene vet hvis de skal innføre massescreening. Om dette er biologiske forskjeller eller bare at kvinner er vanskeligere å undersøke enn menn, er usikkert.

Kvinner opplever dessuten sterke smerter under undersøkelsen tre ganger så hyppig som menn. Derfor må vi måle kvaliteten på det vi gjør samtidig som vi måler virkningen.

Det er så lett å slå sammen grupper og behandle alle likt - og det er ikke sikkert det er riktig. Vår forskning viser at det ikke nødvendigvis er riktig for tarmkreft.

Hva er det som er så viktig med denne kunnskapen?

— Hvis vi innfører masseundersøkelser og bruker masse penger og personell som kunne vært brukt til andre helsefremmende formål, må vi vite at det er effektivt. Og vi må vite at risikoen er mindre enn nytten. Vi har ennå ikke konkludert på det. Mitt mål med forskningen er å gi pasientene så god informasjon at de kan bestemme selv.

Hvilke endringer vil forskningen kunne føre til?

— At massescreening for tarmkreft blir innført i Norge, fordi myndighetene ønsker det.Mitt mål er å levere premissene for politikerne som skal bestemme om og hvilken screeningmetode som eventuelt skal benyttes.

Hva har overrasket deg underveis?

— Myndighetenes vilje til å bruke fellesskapets midler på tvilsomme prosjekter. Når en skal innføre screening, bør det være en prioritert oppgave å bruke fellesskapets midler riktig, ikke bare ønske å gjøre godt. Man må ha kunnskap som bygger på vitenskapelige funn, og når det gjelder screening generelt, er den sviktende. Fordelen med en del screeningmetoder for tarmkreft er at de kan redusere både forekomst av kreft og ikke bare dødelighet.

Hva har vært utfordrende med dette arbeidet?

— Å balansere tidsbruken for meg personlig. Det går mye tid til dette.

Hvordan har du måttet arbeide med dette?

— Det som har vært morsomt, er å ha vært et år på universitetet Harvard i Boston. Jeg har lest ekstremt mye, har jobbet med å rekruttere pasienter til forskningen og har koplet data mellom offentlige registre.

Snakker du ofte om forskningen din i selskapslivet?

— Kun på direkte spørsmål. Tarm er ingen suksess på fest, selv om interessen for tarmflora er i vinden som aldri før.

Hvordan vil du bruke forskererfaringen videre i karrieren din?

— I nye prosjekter i samarbeid i inn- og utland. Det er veldig morsomt å jobbe som lege med enkeltpersoner, finne ting jeg lurer på og lage prosjekter som kan gi svar på de spørsmålene jeg stiller meg i hverdagen.

Hadde du gjort dette en gang til?

— Absolutt.