Dyr er medisin for mennesker

Professor Anne Marie Støkken (Foto UiA).jpg

Hva forsker du på?

— Det kalles antrozoologi, og dreier seg om samhandling mellom dyr og mennesker. Dette er tverrvitenskapelig forskning der blant annet medisin og psykisk helsevern samarbeider. Vi forsker på dyrs mulige helsebringende effekter for mennesker med forskjellige typer problemer, på dyreassistert terapi og på hvordan samvær med dyr kan gi økt livskvalitet og styrke den enkeltes mestringsfølelse. Vi snakker om dyr fra høns til katt, hund og hest og hvordan disse kan brukes i ulike former for dyreassisterte tjenester.

Forskningen er en del av prosjektet Innovasjon og tjenesteutvikling gjennom nye former for samarbeid , finansiert av Norges forskningsråd fra 2013 og ut 2016.Jeg deltar også i en annen forskningsgruppe som forsker på innovasjon og profesjons— og tjenesteutvikling i offentlig sektor.

Hvorfor er du nysgjerrig på dette?

— Jeg er opptatt av å se hvordan dyrene kan være til nytte, for eksempel for barn og unge som trenger et alternativ til vanlig skole. Vi arbeider nå med en søknad til Forskningsrådet og planlegger et nasjonalt prosjekt der vi skal studere betydningen av opphold på gård og samvær med dyr for ungdom som er i fare for å droppe ut fra videregående skole.

Det er mye forskning som viser at samvær med dyr kan være betydningsfullt, kanskje særlig for folk som ikke synes det er så lett å være sammen med mennesker. Samvær med dyr kan gi nye måter å mestre på.

Men det å tenke seg at dyr kan være «assistenter» i velferdstjenester bryter etablerte arbeidsmåter og forståelsen av hvordan yrker skal utføres og forstås. Målet vårt er å prøve finne ut nye samarbeidsformer mellom private som driver tilbud med dyr og samarbeid med det offentlige hjelpetilbudet.

Hvorfor trenger vi å vite mer om nettopp dette?

— Det er viktig å forske på tjenestene for å se hva som fungerer, hva som eventuelt kan bli bedre og hvordan utdanning, ny teknologi og dyr kan brukes for å gi bedre tjenester til folk.

Det dreier seg også om hvordan tjenesteutøverne best mulig kan forvalte samfunnets ressurser, og hvordan for eksempel NAV, kommunehelsetjenesten, rusomsorg og psykisk helse, sykehus og andre deler av helse- og velferdssektoren kan samarbeide bedre.

Hvilke endringer vil forskningen kunne føre til?

— At det blir en bedre samordning mellom dagens velferdstilbud, som er oppsplittet. Da kan tjenestene bli bedre, mer effektive og dermed kanskje også rimeligere.

Hva har overrasket deg underveis?

— Hvor krevende det kan være å få profesjonene til å gå utover eget profesjonsfelt og jobbe tverrfaglig. Men jeg er også positivt overrasket over hvor nyttig innspill fra brukere og praktikere i de ulike profesjonene kan være i forskningsprosesser.

Hva har vært kjedelig eller utfordrende med dette arbeidet?

— Ingenting har vært kjedelig. Utfordringen er at det er så mye som er spennende, og som jeg har lyst til å jobbe videre med. Jeg rekker dessverre ikke over alt. Potensialet innenfor antrozoologien, med bruk av dyr som velferdsfremmende hjelpere, er et stort, men forholdsvis lite utforsket fagfelt her til lands.

Hvor lenge har du forsket på dette?

— Til sammen har jeg forsket på tjenesteutvikling i ulike varianter i 10 -15 år.

Snakker du ofte om forskningen din i selskapslivet?

— Ja, særlig om samspillet mellom dyr og mennesker.

Hvordan reagerer folk?

— Først himler de kanskje med øynene og lurer på om det går an å forske på det. Senere kommer de gjerne tilbake og forteller om egne erfaringer med dyr og mennesker, gjerne en tante eller en bestefar som har hatt glede av dyr. Mange har nære relasjoner til dyr, eller kjenner noen som har det, men man har ikke vært vant til å tenke på dyr som hjelpere innen velferdstjenester.

Hvordan vil du bruke forskererfaringen videre i karrieren din?

— Jeg ønsker å jobbe videre med antrozoologien og se hvordan bruk av dyr kan komme barn og ungdom til gode.

Hadde du gjennomført dette forskningsprosjektet en gang til?

— Ja, definitivt.