— Vi spiser 14 kilo i året per innbygger og noen er avhengige.
Nordmenn elsker sjokolade. Vi spiser 14 kilo i året per innbygger og noen er avhengige. Det er en god, biologisk forklaring på at vi liker sjokolade så godt: Stoffene i kakaoen (pluss sukkeret) aktiverer det vi kaller lystsenteret i hjernen.
— Det er her du føler det godt når du er forelsket eller du akkurat har fått en baby. Babyen får en lystfølelse av sukkermolekylene i melken som motiverer den til å suge livsnødvendig melk. Spennende ting påvirker også lystsenteret, forteller professor i farmakologi, Aina Westrheim Ravna ved Universitetet i Tromsø.
Ikke nok plantasjer
For to år siden møttes eksperter fra verdens store sjokoladeprodusenter på en konferanse i London. De slo fast at det ikke er nok kakaoplantasjer i verden til å tilfredsstille en stadig mer sjokoladehungrig verden. Den erfarne sjokoladesmakeren Angus Kennedy advarte om at dersom ingenting gjøres for å motvirke det, vil verden gå tom for sjokolade i oktober 2020. — Men i takt med etterspørselen kommer prisene til å stige, slik at det blir mer lønnsomt å dyrke kakao, utdypet Kennedy beroligende overfor svenske Expressen tre dager etter at britiske Daily Star skrev den første artikkelen om sjokoladens nært forestående forsvinningsnummer.
Vi går ikke tom for sjokolade, men verdens kakaoproduksjon synker. Fra 2013 til 2014 gikk den ned med 4,4 prosent av en årlig produksjon på 3,6 millioner tonn.
Mesteparten av verdens kakao produseres i Vest-Afrika. Elfenbeinskysten er størst, foran Ghana. I disse landene dyrker rundt to millioner bønder kakao på sine små gårder. Rundt 95 prosent av alle kakaogårdene i Vest-Afrika er små familiegårder på under fem hektar.
Tungt og tidkrevende
Kakao kan ikke produseres hvor som helst, plantene krever blant annet svært høy luftfuktighet. Arbeidet på gården er tungt og tidkrevende.
— Kakaoen blir hentet og kjøpt opp på gårdene, ofte av en fyr på sykkel, og tatt med til et veikryss. Der venter en fyr med motorsykkel eller en bitte liten bil, som kjøper av flere. Han tar den med til en bedre vei, med asfalt, til et sted der svære trailere fylles og kjøres ut til kysten, forklarer daglig leder Dag Kjetil Øyna i Norske Sjokoladefabrikkers Forening.
— Mangel fører til at prisene øker, og da vil produksjonen gå opp.
«Sludder og vås», sier han om spådommene om fremtidig kakaomangel.
— Mangel fører til at prisene øker, og da vil produksjonen gå opp.
Øyna sier at hovedårsaken til at produksjonen går ned, er at det er veldig arbeidskrevende å dyrke kakao. Kakaoplanter kappes derfor ned til fordel for gummitrær og oljepalmer, som er enklere å dyrke og gir mer inntjening per time. Samtidig øker etterspørselen, spesielt fra Kina.
— Det beste ville være at etterspørselen ble så stor at prisen går skikkelig opp. Sjokoladen i Europa er for billig, sier Øyna.
Smugles
I 2010 ga den danske filmskaperen Miki Mistrati ut dokumentaren «The Dark Side of Chocolate». Ved hjelp av skjult kamera forteller han om barn som blir smuglet over grensene og solgt til plantasjeeiere, iblant uten at foreldrene vet det. Filmen handler om trafficking, barnearbeid og slaveri.
— Det Mistrati viste i filmen, var barn fra Mali som med foreldrenes viten reiser til Elfenbeinskysten for å få jobb og livsopphold. Fattigdom er hovedproblemet. Bøndene må få bedre betalt, sier Øyna i sjokoladeforeningen.
Han sier at forholdene for enkelte barn er ille - for noen forferdelige - men at industrien, flere organisasjoner og myndigheter har jobbet målrettet mot barnearbeid i Vest-Afrika flere år. Flere barn går på skole i områdene som dyrker kakao, enn der de ikke gjør det,
Øyna får støtte fra seniorforsker Anne Hatløy fra Fafo, som har jobbet mye med problematikken rundt kakaoproduksjon i vestafrikanske land. Her er det vanlig at barn reiser fra landsbygden på leting etter utdanning eller jobb. Ifølge forskeren reiser de fleste innenfor familiens nettverk, også når de krysser landegrenser.
Tidlig på 2000-tallet ble det iverksatt tiltak for å hindre trafficking på Elfenbeinskysten og i Mali.
— Tidlig på 2000-tallet ble det iverksatt tiltak for å hindre trafficking på Elfenbeinskysten og i Mali. Forsøk på å begrense barns bevegelser over landegrensene gjorde lite for å redusere arbeidsmigrasjonen. I stedet ble barna avhengige av å skaffe falske papirer og voksne å reise sammen med. De ble mer sårbare for mellommenn, og reisen ble dyrere og farligere, sier Hatløy, som mener budskapet i den danske dokumentaren er ensidig.
Barn utnyttes
Ifølge Hatløy finnes eksempler på barn som blir utnyttet og misbrukt i kakaoproduksjonen, men mener anklagene om massivt barneslaveri er misvisende. Hun understreker at det i Vest-Afrika er vanlig at barn kombinerer gårdsarbeid og skolegang, og mener det ensidige fokuset på kakao tar oppmerksomheten bort fra barna på nabogårdene. De som ikke produserer noe som kan eksporteres, er både fattigere og har dårligere levekår for barn.
Nidar-fabrikken i Trondheim har benyttet kakao fra Vest-Afrika siden 1912. De har gått over til kun sertifisert kakao. UTZ Certified er en merkeordning for ansvarlig handel. Bøndene i ordningen får jordbruksfaglig opplæring, som fører til bedre avlinger og bedre levekår.
— Kostnadene forbundet med sertifisering dekkes stort sett av kakaokooperativet og ikke den enkelte bonde. For å delta i UTZ-programmet, må man være en del av et organisert fellesskap for kakaobønder fra samme region, forklarer Marthe H. Bogerud Schomacker, senior kommunikasjonsrådgiver i Orkla Confectionery & Snacks Norge, som Nidar er en del av.
— Det er viktig at vi som sjokoladeleverandører bidrar til at bøndene kan leve av kakaoen de dyrker. UTZ-sertifisert kakao er dyrket med hensyn til mennesker og miljø, og bidrar til positiv utvikling for kakaofamiliene, sier Schomacker.
Vanskelig kontroll
Fafo-forsker Hatløy advarer mot at sertifisering blir en avsporing fra de virkelige systemiske løsningene som må til for å bedre barns levekår.
Etterspørselen etter sertifisert kakao er stor, fordi det appellerer til vestlige forbrukeres behov for god samvittighet.
— Etterspørselen etter sertifisert kakao er stor, fordi det appellerer til vestlige forbrukeres behov for god samvittighet. Men ordningene er problematiske og virker ekskluderende. Ikke alle småbønder klarer å oppfylle kravene. Sertifiseringene hjelper dermed ikke de som trenger det mest. Dessuten er det praktisk helt umulig for små sertifiserings-organisasjoner, med kanskje 10 ansatte, å kontrollere én million småbruk - slik forbrukerne ofte forventer, sier Hatløy.
Forskeren sier at det nå er viktigere å investere i sosiale sikkerhetsnett og skoler for småbønder og barna deres, enn å fokusere enøyd på sertifiseringssystemer.
— Nasjonale myndigheter må ha hovedansvar for globale, langsiktige løsninger på utfordringene til fattigbønder og barna deres. Produksjonslandene er sentrale i prosessene som pågår nå, og det er veldig viktig, sier seniorforskeren.
Kilder: International Cocoa Organization (ICCO), Norske Sjokoladefabrikkers Forening, «The Dark Side of Chocolate» (YouTube)
- Er det virkelig sant at disse kan brukes til å lage proteser?
Mener digitale dingser kan gjøre oss demente
- Forbrukerne har tatt makten fra møbelkjedene
Klesskapet er overfylt, men vi nekter å kaste favorittene
Stresser seg syke uten grunn