- Er det virkelig sant at disse kan brukes til å lage proteser?

Kan det virkelig stemme at ringene på brus— og ølbokser kan brukes til å lage proteser til mineskadde barn i Thailand?

I Norge (og i flere andre vestlige land) brekker mange av åpnerringene på øl— eller brusboksen og samler på dem. De slutter å kjøpe drikke på flaske og oppfordrer vennene sine til å gjøre det samme. De er enkeltpersoner, skoler, barnehager, organisasjoner, grupper og bedrifter. Aktiviteten har pågått i årevis. De kjente hjelpeorganisasjonene er ikke involvert, og få av de store norske bryggeriene kjenner til praksisen.

Spør du samlerne hvorfor de tar seg bryderiet, svarer mange at aluminiumet de er laget av kan brukes i deler av proteser i fattige deler av verden, som Thailand.

3000 ringer

Men stemmer det? Kan boksringer bli til protesedeler? «Nei», sier kritikerne som avfeier det hele som en urban myte. (Prøv å google «åpner på

brusboks»). Påstandene på nettet er mange. Problemet er at kildene er få. De fleste har hørt noe av noen som har hørt noe. Noen tror ringene inneholder det kostbare og supersterke metallet titan. Det er feil.

— I dag får du 12 kroner for ett kilo boksringer.

Boksringene er av ren aluminium, og det er vesentlig billigere enn titan.

--I dag får du 12 kroner for ett kilo boksringer, opplyser kommunikasjonssjef Kari Ertresvåg i Norsk Hydro.

Regner vi at det går tre ringer på ett gram, trenger du 3000 ringer for å få ett kilo og tjene 12 kroner.

De som samler inn alle boksene fra det norske markedet som skal til gjenvinning, heter Infinitum. De er skeptiske til aktiviteten.

--Vi kjenner godt til disse tiltakene. I utgangspunktet en god tanke, men dette er verken miljøvennlig eller rasjonelt, sier administrerende direktør Kjell Olav A. Maldum.

Han viser til at verdien av aluminiumen er liten, mens kostnaden for å sende den langt vekk for å resirkuleres til nye produkter er høy.

Tjener på innsamlingen

Likevel samles det altså i stor skala. Sjømannskirken i Pattaya mottar for eksempel ringer som de bringer videre til et barnehjem — som tjener noen baht på skraphandelen. Flere Sjømannskirker bidrar til innsamlinger.

For å slippe fraktkostnadene, velger flere ringsamlere å selge metallet til vestlige skraphandlere, for deretter å overføre pengene til veldedige formål verden over.

Mange samler inn ringer - og penger - til Prostheses Foundation i Thailand. Her er behovet for proteser stort, fordi deler av befolkningen bor og jobber i minelagte områder.

Prostheses Foundation har utviklet en metode for å lage proteser blant annet av resirkulerte materialer som aluminium fra boksringer og plast fra drikkeyougurtflasker. Siden starten i 1992 har de gitt gratis proteser til tusenvis av trengende. I 2013 hadde de laget 28.999 stykker.

Uten at jeg har inngående kunnskap om prosessen til Prostheses Foundation, ser jeg ingen grunn til å tvile på det de sier.

Hva består en protese av?

Ved hjelp av ny teknologi har de utviklet bedre og mer holdbare proteser, som er lette i vekt og billige å produsere. Metallet de bruker i dag er en kombinasjon av aluminium og rustfritt stål. Derfor selger de aluminiumet de får. Pengene går kun til materialer til protesedeler, forskning og utvikling av proteser.

Stiftelsen skriver i en e-post at de setter pris på alle donasjoner, men at de foretrekker at givere selger aluminiumet selv og setter pengene inn på kontoen deres. Da kan de bruke pengene på det de behøver mest.

En beinprotese består av ulike deler som en hylse, et rør («leggen»), en fot og eventuelt et kneledd. Komponentene består av ulike materialer.

Ingen grunn til å tvile

-Uten at jeg har inngående kunnskap om prosessen til Prostheses Foundation, ser jeg ingen grunn til å tvile på det de sier, sier ortopediingeniør Ninnis Thorkildsen ved Drevelin Ortopedi i Bergen, som lager og tilpasser proteser.

Hun forteller at aluminium kan smeltes om og brukes i proteserør slik de beskriver, gjerne i kombinasjon med rustfritt stål for å øke stabiliteten.

--I Norge brukes titan i stor grad som rør, da det er et svært lett og stabilt materiale. Fordi det er vesentlig dyrere enn aluminium og stål er det ikke like mye brukt i andre deler av verden, sier Thorkildsen.

Administrerende direktør ved Trøndelag Ortopediske Verksted, Mette Vestli, synes heller ikke det høres urimelig ut at Prostheses Foundation «bytter» donert aluminium mot rustfritt stål for å øke styrken i komponentene.--Også hos oss vil innmaten i «leggen» typisk utgjøres av et proteserør i rustfritt stål eller lettmetall, sier hun.

— Første gang jeg hørte at boksringene kunne brukes til å lage proteser, trodde jeg bare det var tøv.

1,4 tonn aluminium

Mange av de mer enn 40.000 medlemmene i Drammensølets Venner er ivrige ringsamlere. Siden de begynte å samle i 2010, har landets største ølforening snart veid inn 1,4 tonn med aluminium. Målet er å passere to tonn i løpet av neste år.

--Første gang jeg hørte at boksringene kunne brukes til å lage proteser, trodde jeg bare det var tøv. Jeg sjekket så godt jeg kunne, med Brønnøysundregistret og innsamlingskontrollen, og det viser seg å henge på greip, forteller presseattaché Bent Martin Jahre i ølforeningens humlestab.

Hver onsdag har Drammensølets Venner innveiing av ukens boksringer i foreningens hovedkvarter i Drammen sentrum. Siden de samlet inn 350 kilo det første året, har ordet spredd seg. Stadig flere har lagt seg til vanen med å spare på de små metallbitene. Jahre forteller om pensjonister som sitter på dugnad med arbeidshansker og knipetang i flere timer.

--Slikt blir det kilo av. Ikke minst er det sosialt og hyggelig.

— Vi kunne selvsagt heller ha satt penger på en konto hver måned. Men for oss har dette en slags symbolverdi.

Ølforeningen selger ringene som skrap i Norge, og overfører inntekten til Johanitterordenen (Priory of Norway - Sct. Hallvard).

--Vi sender hver krone videre til Prostheses Foundation i Thailand. Gjennom ti år har vi samlet inn noen hundre tusen kroner til dem, sier Øivind Olsen, som har vært prior (leder) i Priory of Norway i mange år.

Å bidra

Også en dansk gren av Johanitterordenen som kaller seg Malteserriddernes Hospitalorden, engasjerer seg i innsamling av ringer. Carl Johan Holm har samlet i en årrekke, i samarbeid med danske Daaseringe og en lang rekke andre samarbeidspartnere i Skandinavia.

I 2013 overrakte Hospitalordenen 153.000 danske kroner til Prostheses Foundation, etter å ha solgt rundt 12 tonn boksringer. De var skaffet til veie gjennom det store samarbeidsprosjektet «Ringer som gir ben å gå på», som startet i 2007. Tilbake til de ølglade samlerne i Drammen. De har tjent 16.800 kroner å samle inn 1,4 tonn, i løpet av fem år med ubetalt sjauing og slit.

-Vi kunne selvsagt heller ha satt penger på en konto hver måned. Men for oss har dette en slags symbolverdi. At vi, ved å gidde å nappe ringen av boksen, bidrar til å gi noen i en annen del av verden et bedre liv, sier presseattaché Jahre.