Mener digitale dingser kan gjøre oss demente

Den tyske hjerneforskeren Manfred Spitzer mener digitale dingser kan gjøre oss demente, og bestselgeren hans, «Digital demens», har fått mye oppmerksomhet. Uttrykket «digital demens» har han lånt fra kolleger i Sør-Korea, som for noen år siden oppdaget at stadig flere unge voksne led av hukommelsestap, hadde konsentrasjonsvansker og var emosjonelt avstumpede.

Professoren sier at han ikke har tid til å vente og se hva som skjer med hjernen vår når vi bruker den foran flate skjermer. Spitzer mener blant annet at digitale verktøy hemmer barns hjerneutvikling og synes ikke barn ikke bør ta i bruk digitale medier før de blir 15 år. Han mener de kan føre til at vi får dobbelt så mange demenssyke i 2050. Flere synes frykten hans er overdrevet. Andre deler den.

Endringer i intelligens

Også professor Susan Greenfield ved Oxford University skapte debatt da hun gikk ut med sin bekymring for unges hjerneutvikling. Hun mener mer tid foran skjermen og mindre tid i direkte kontakt med andre mennesker vil føre til endringer i hjernen som vil gå ut over den kommende generasjons sosiale intelligens: Samspillet mellom mennesker, evnen til mer abstrakt tenkning og evnen til å se ting i en sammenheng og over tid. Greenfield mener barn må lære hvordan ekte relasjoner mellom mennesker kan etableres, før de starter sine sosiale liv på internett.

— Barn som i dag er på internett åtte timer om dagen, vil få en annerledes hjerne enn vi hadde da vi vokste opp. Fordi de bruker den på en annen måte, slår psykologspesialist Bente Arntzen fast.

Hun er grunnlegger av og ansvarlig for NetTapi, en spesialisert klinikk for behandling av ulike former for nettavhengighet. Da hun studerte, trodde vi at hjernen var ferdig utviklet tidlig i 20-årene.

— Nå vet vi at den er plastisk og utvikler seg hele livet. Alt vi gjør, forandrer hjernen, sier hun, og forteller om forsøk som er gjort på drosjesjåfører som viser at det området i hjernen som tolker det du ser, og gjenkjenner steder du har vært før, er større jo lenger de har kjørt taxi.

Når vi lærer noe nytt, bygges forbindelser mellom nervecellene. Jo flere ganger vi øver, jo sterkere blir forbindelsene. Bruker vi tid på noe i det daglige, holdes forbindelsene, eller sporene i hjernen, ved like. Hvis vi slutter å gjøre noe, blir sporene svakere med tiden, og kan gå tapt.

— Hvis vi slutter å gjøre noe, kan synapsene i hjernen, altså kontaktstedet mellom nervecellene, bli resirkulert og brukt til noe annet i stedet. Det er ikke lenger noen sannhet at vi bare bruker en liten del av hjernen, forklarer Arntzen.

• Hvis vi slutter å gjøre noe, kan synapsene i hjernen, altså kontaktstedet mellom nervecellene, bli resirkulert og brukt til noe annet i stedet.

Svekkede sosiale ferdigheter

Hjernen vokser kolossalt i vårt første leveår. Senere vokser den aller mest i ungdomstiden, når det er tid for spesialisering og videreutvikling av sosiale ferdigheter. Hjernen blir ommøblert, synapser blir resirkulert og brukt til nye ting.

Forsøk på ungdom som spiller overdrevent mye dataspill, viser en svekket utvikling av sosiale ferdigheter. Spesielt kan de få mangel på empati.

Blant voksne som spiller overdrevent mye, går det derimot ikke ut over de sosiale ferdighetene. Forskerne vet ikke om dette er en varig svekkelse for ungdommene og er bekymret for at de ikke kan trene dem opp på et senere tidspunkt, sier Arntzen.

Derfor anbefaler hun foreldre å være restriktive overfor barn og ungdoms databruk, for å gi dem anledning til å sikre seg disse sosiale ferdighetene.

— Vi er avhengige av å kunne lese kroppsspråk og sette oss inn i andres følelser for å kunne klare oss sosialt. For å lære dette, må tenåringene komme sammen, havne i krangler og løse konflikter.

— Hva med konsentrasjon og hukommelse? Voksne som ikke lenger greier å lese ferdig en bok?

— Når du skroller og skumleser, hopper fra tekst til tekst og ikke leser fra A til Å, vil avbrytelsene gjør at færre ting lagrer seg i hjernen. Hjernen går aldri tilbake til sånn den var før, etter at den har endret seg. Men du kan lære ting du kunne før hvis du trener på det.

Konsentrasjon

Arntzen sier at evnen til å konsentrere seg ikke er medfødt. Hjernen vår ble laget for å overleve i naturen, da vi måtte reagere på alle endringer i synsfeltet, være oppmerksomme hvis et dyr skulle angripe eller en matkilde skulle løpe forbi. Konsentrasjon er det motsatte. Det krever en form for trygghet og ro, for å stenge ute det vi ser og hører.

Når du skal lagre noe i den biologiske hjernen, tar det lengre tid enn å klikke «lagre» på en pc. Forbindelser skal bygges mellom nervecellene i den biologiske hjernen, og det kan ta opp til en times tid å flytte informasjon fra korttidsminnet til langtidsminnet. Blir du forstyrret underveis i prosessen, viskes informasjonen ut.

— Det er dokumentert at det er vanskeligere å huske det du leser på nettet, mye på grunn av alle valgene du må ta stilling til underveis. Bare det å vurdere om du skal åpne en link som dukker opp, forstyrrer deg, sier Arntzen.

• Det er dokumentert at det er vanskeligere å huske det du leser på nettet, mye på grunn av alle valgene du må ta stilling til underveis.

Hun minner om at når vi leser konsentrert, kobler vi sammen det vi leser med kunnskap vi har fra før, vi reflekterer, vurderer og analyserer. Psykologspesialisten frykter at den nye livsstilen gjør oss til mer overflatiske tenkere.

— Vi risikerer å miste evnen til refleksjon. Det vi driver med, spesielt i Norge, er et gigantisk sosialt eksperiment. Vi vet ikke mye om konsekvensene av dette. Mens vi som er voksne er mest opptatt av hva vi mister, tror jeg de unge er mer opptatt av mulighetene, legger hun til.

Vokst opp med teknologi

Det er også førsteamanuensis Mari-Ann Letnes, som har skrevet doktoravhandling om digital dannelse i barnehagen. Hun har studert samspillet til barna mens de skapte sine egne medieprodukter, og hvordan de relaterte den digitale aktiviteten til det virkelige livet.

— Barna var aktive brukere av kreative verktøy, og opererte som produsenter, ikke passive konsumenter. Teknologien er ikke ny for barna. De har vokst opp med den. For voksne derimot, har ny teknologi, som har forandret måten vi kommuniserer og lærer på, alltid blitt møtt med skepsis, sier Letnes.

Hun er opptatt av at barn blir kyndige brukere av teknologien, sånn at også de får en stemme i samfunnet. Hvis ikke, frykter hun at de blir passive konsumenter av bransjer med en mer kommersiell enn pedagogisk agenda.

— Det vi gjør på nettet har direkte innvirkning på hvordan vi forholder oss til hverandre i virkeligheten. Barna vokser ikke inn i samfunnet, de er allerede en del av det. Vi kan ikke holde dem utenfor. Og det er svært mye vanskeligere å gi en 15-åring digital dømmekraft, enn å følge en seksåring tett på deres vei inn i den digitale verdenen. Vi må snakke om hvordan vi oppfører oss på nettet, hva det vi gjør betyr, hva det kan føre til, sier Letnes.

Kilder: Steinerbarnehageforbundet og Aftenposten

Stresser seg syke uten grunn

- Forbrukerne har tatt makten fra møbelkjedene

Hva sier kvinners skjørtekanter om økonomien i et land?