Én av tre norske ungdommer sliter med stress, ifølge tall fra Ungdata. Én av fire har problemer med å få sove. Én av ti ungdommer tar smertestillende medisiner hver eneste dag, på grunn av generelle smerter i kroppen. Flere undersøkelser forteller at dagens unge oppfører seg eksemplarisk, men plages av stress.

— Elevene kan sitte i korridorene og gråte fordi det er for mye å gjøre, for mange krav og forventninger. De har stress-symptomer som søvnvansker, muskelsmerter, hodepine og andre helseplager, sier miljøterapeut Tone Laugaland ved St. Svithun ungdomsskole i Stavanger til psykopp.no.

78519153.jpg Foto: Microstock

I år holdt skolen stressmestringskurs, der elevene fikk innføring hva stress er, enkle avspenningsteknikker og tips som å prioritere, spise riktig og skru av mobilen av og til.

Miljøterapeuten mener psykisk helse og stressmestring burde være et eget fag på skolen, og synes det er leit at «klassens time» er fjernet fra timeplanen. Der var det rom for slike tema.

— Mitt ønske er at også foreldrene skal gripe fatt i dette. Det er en foreldreoppgave å lære barna sine og ta gode valg, og å velge vekk noe dersom det blir for mye, sier Laugaland.

Stresset har økt

Problemet er at også de voksne er stresset. Så til de grader.

YS Arbeidslivsbarometer måler trykket på norsk arbeidsliv. I det nyeste, fra i fjor høst, oppga tre av ti at arbeidet ofte eller alltid er stressende. Nær halvparten mener stresset på jobb har økt mye eller noe de siste fem årene. I yrkesgruppene med høy utdanning og inntekt svarte én av fire at de ofte eller alltid må arbeide i høyt tempo, med overtid, ujevn belastning og for mye å gjøre.

«Hvad er stress?» var på topp-ti-listen over de mest googlede spørsmål i Danmark i 2012. Ifølge Stressforeningen er 35.000 dansker sykemeldt på grunn av stress hver dag, 12 prosent av befolkningen har daglige symptomer på alvorlig stress.

  • Vi er ikke beregnet på det moderne samfunnet, der normer endrer seg hele tiden og det er usikkerhet på arbeidsplassen.

63224386.jpg Foto: Microstock

Professor Raben Rosenberg, som forsker på depresjon ved Aarhus Universitet, snakker om steinalderhjernen vi fortsatt går rundt med, når han skal forklare hvorfor 200.000 dansker er rammet av depresjon og hver sjette danske en gang i løpet av livet vil bli rammet. Hjernen og psyken er ikke utviklet for å følge med på informasjonsalderens kunnskapssamfunn, zappekulturen og de konstante kravene om at vi skal prestere og være klare for omstilling.

— Hjernen din er skapt for å leve som samler og jeger med faste sosiale roller og strukturer i familien. Vi er ikke beregnet på det moderne samfunnet, der normer endrer seg hele tiden og det er usikkerhet på arbeidsplassen, der barna skal hentes og leveres på institusjoner og hentes igjen når de blir syke. Man kan være bekymret for at problemet er økende, sier Rosenberg til danske Berlingske.

Ingen stabilitet

At det er nye sosiale normer og et konstant krav om evne til forandring som fremkaller det økende stresset - og medfølgende depresjonene - er lektor og sosiolog Anders Petersen enig i.

— Vi lever i et prestasjonssamfunn der du skal være mobil, aktiv i ulike nettverk, realisere deg selv, se bra ut i alle mulige sammenhenger - ikke minst på arbeidsmarkedet, der du skal være omstillingsparat og tilpasningsdyktig. Det skal du prestere i et miljø som hele tiden er flytende, der alt som heter stabilitet og rutine nærmest blir sett på som et onde, sier Petersen til b.dk.

Tommy Fjeldheim er mental trener og operasjonell rådgiver i Bravura. Den tidligere elitesoldaten har skrevet «Tenk som en kriger: nå dine mål med mental styrketrening», som kom ut i fjor, og sier at stress i seg selv ikke er farlig. Vi må skille mellom akutt stress, som kan være prestasjonsfremmende, og det langvarige, negative stresset, som setter seg i kroppen.

  • Vi lever i et prestasjonssamfunn der du skal være mobil, aktiv i ulike nettverk, realisere deg selv, se bra ut i alle mulige sammenhenger.

67190771.jpg Foto: Microstock

— Svært ofte er stresset selvpålagt. Du bør finne ut hva som er reelt og hva du påfører deg selv. Opplevelsen av stress er reell, uavhengig av hva som forårsaker den, påpeker Fjeldheim.

Hyppige fokusskifter, som å svare på en sms mens de er i et møte, sjekke e-post og telefon ofte, er ikke det samme som å være produktiv. Derimot kan det bli små lekkasjer av energi. Hvordan du utfører oppgavene dine, kan du faktisk gjøre noe med. Lær deg å prioritere, gjør én ting om gangen og øv på å si nei eller «vent».

Mentaltreneren minner om at tanken på en innsats er mye mer belastende enn selve innsatsen, og ofte er det her stress oppstår.

— Litt stress av og til kan være bra, da vi får utrettet mer og det kan hjelpe deg med å skjerpe sansene og fokuset. Hvis derimot hele livet blir et stress, bør du ta tak i det. Skal du skape en ny vane, må du være villig til å stå løpet ut. De fleste går ikke lenger enn å si at: «Å! Nå er jeg stresset!» Men når du har klart å snu det, vil du rett og slett få det bedre.

Han anbefaler å stoppe opp og finne ut når du blir stresset. Prøv å endre tankesettet og den fysiske atferden når det skjer. Går du fort når du er stresset - prøv å gå langsommere i stedet.

  • Er guttungen deppet fordi de har tapt en fotballkamp, snakker jeg om innsatsen hans, hva han gjorde bra og hva som kan gjøres annerledes.

17586289.jpg Foto: Microstock

Innsats i stedet for resultat

Barn og unge tar etter de voksne, de gjør som vi gjør. Fjeldheim mener voksne bør tenke over hvordan deres egen atferd påvirker ungene.

— Selv jobber jeg bevisst med å fokusere på innsatsen deres, fremfor resultatet. Er guttungen deppet fordi de har tapt en fotballkamp, snakker jeg om innsatsen hans, hva han gjorde bra og hva som kan gjøres annerledes. Gjorde han det han kunne? Hvis han gjorde det, bør vi være fornøyde.

Mentaltreneren er opptatt av at det vi gjør er viktigere enn det vi sier. Løper du frem og tilbake, med nesen i mobilen, mens du snakker med barnet ditt? Og hvordan snakker du om jobben din, ved middagsbordet for eksempel?

— Om du alltid sier at «Det er så mye stress på jobb», lærer du barna at det er sånn det er å jobbe. På toget hører jeg på hvordan folk snakker med hverandre. Nesten ingen sier noe positivt! Jeg hører nesten bare: «Ja, ja, det er så hektisk, det er så masete», spesielt om ettermiddagen. Stemningen er generelt dårligere på vei hjem til middagsbordet. Det er kjempelett å dra folk ned i sølen med deg, sier Fjeldheim.

Kilder: videnskab.dk, politiken.dk, nrk.no, trening.no, psykopp.no.