Ekspertene spår at mangfoldet er på vei, selv om vår kollektive favoritt-farge fortsatt synes å være nyanser av grått. Så langt har vi kommet, etter å ha hørt trendekspertene rope «Nå kommer fargene!» i noen år. Grått er tross alt sprekere enn hvitt.
På tross av det som kan tyde på manglende trygghet på egne valg, dyrker vi individualismen og det unike. Derfor er mange optimister på vegne av mer variasjon i norske hjem.
--Trenden sier klart og tydelig at vi er modne for forandring. Vi ser mer farger, og vi selger allerede tapeter med store mønstre, blomster eller ruter med modernistisk, kunstnerisk utforming. Mange velger store, skulpturelle gjenstander og individuelle møbler som skal bety noe, godt synlig plassert i stuen eller gangen. Vi ser mer trøkk, forteller Håvard Stenhaug, eier av 4Rooms i Trondheim, en nyetablert faghandel for interiør og møbler.
Han har vært i bransjen i 25 år, og sammen med konen Turid Stenhaug utfordrer han de fem store aktørene som står for rundt 80 prosent av møblene i Norge.
— Mens vi tidligere var mer flokkstyrte og uniformerte, er dette i ferd med å snu.
Stenhaug mener globaliseringen gjennom internett og all reisingen vår er grunner til at makten er flyttet fra de store varehusene til forbrukerne. Mens han for 20 år siden så tydelig forskjell på stilen i Tyskland, England og Frankrike, sier han at det nå har blitt en kontinental røre.
— Mens vi tidligere var mer flokkstyrte og uniformerte, er dette i ferd med å snu.
Stenhaug tror mange har gått lei og kjenner på et savn etter noe, etter en lang periode der ingenting spesielt har skjedd. År med en forsiktig fargepalett, en «sovende» periode, som han kaller det. Han mener folk under 45 år har levd hele livet i en todimensjonal verden, foran ulike skjermer, og at dette har gitt oss en lengsel.
--Vi lengter etter noe ekte, som kan stimulere de andre sansene våre. Nå styrer forbrukerne sin egen identitet, og vi vil mer, vi våger mer og vi er ute etter vår egen stil.
Trendforsker og sosialantropolog Gunn-Helen Øye i Eye;Watch mener Stenhaug har fanget opp helt riktige signaler. Hun mener i tillegg at det enorme fokuset nordmenn har hatt på hjemmet har fått konkurranse, ikke minst fordi vi har festet blikket og fokuset på sosiale medier.
Øye påpeker at vi også er mer ute. I alle fall de unge, urbane, lever livene i parker om sommeren og i treningsstudio om vinteren. Det tar fokuset bort fra sofaen hjemme.
Dessuten har vi blitt mer bevisst på hele sofaens historie: Hva er den laget av, hvor kommer den fra? Er ullen fra en kortreist norsk sau eller er den produsert på en skitten fabrikk i Asia? Dette fokuset har vi først og fremst hatt på klær, men det sprer seg til andre objekter vi omgir oss med.
--Jeg går rundt på møbelmessen i Stockholm, og finner jo «the coming items» der, men det er som små blaff. De svinger bare innom oss, berører oss så vidt, sier Øye.
--Hvorfor?
— Jeg vil si det så enkelt som at vi har sluttet å gå i flokk. Vi er flokkdyr, men ingen har lyst til å tilhøre gruppen «alle» eller «de fleste». Alle tror de er unike. Hvis jeg skal sette fokus på hva som er det store nå, er det å finne stammen sin. Vite hvem vi er, hvem som er våre og å kunne lande der vi føler at vi hører hjemme.
Øye synes Kinfolk-bevegelsen er et godt eksempel. Det amerikanske (reklamefrie) livsstilsmagasinet har blitt kalt en religion uten en Gud, de fronter det de mener er en global livsstilsendring. I bunnen for bevegelsen ligger ønsket om et harmonisk liv med lokal matkultur, bærekraftig design, naturopplevelser, fellesskap og samvær. Hjemmelaget syltetøy, baken på sykkelsetet bort fra massekonsum og dårlig tid.
Det trykte opplaget ligger nå i overkant av 80.000, og de har egne oversatte utgivelser på japansk, russisk, koreansk og kinesisk. De har gitt ut kokebok og lansert egen kleskolleksjon, Ouur.
Gammelt er det nye nå. Delekultur og urgamle møbler som blandes med rimeligere, nye.
— Har du først landet et sted, og identifiserer deg med gruppen, slipper du å ta så mange valg. Du kjøper en totalpakke, livsmanuset ditt tilhører stammen din. Alt stemmer: Ideologien, møbeluttrykket, klærne, maten, de andre menneskene Kinfolk er et eksempel på et sånt totalt univers, sier trendforskeren, som undrer seg på om møbelkjedene har fulgt med i timen.
— Gammelt er det nye nå. Delekultur og urgamle møbler som blandes med rimeligere, nye. Slik har det vært en stund. Det er klart at møbelkjedene merker dette. Når jeg blar i kampanjebilagene deres, har jeg sett fremstillingen så mange ganger før. Det er fortid, på en måte.
Bjørg Owren er redaktør for Fargemagasinet som gis ut av Informasjonskontoret for farge og interiør (Ifi.no), der hun også er kreativ leder. Hun er enig i at forbrukerne har tatt makt fra de store produsentene.
--Det gjelder ikke bare møbler, men det aller meste. Folk leser seg opp på nettet, på alt vi deler, der all informasjon er tilgjengelig. Tidligere var det de som sto for innkjøp som skulle vurdere hva som kom til å selge best i deres distrikt. De går etter bestselgerne og følger med på hva konkurrentene tar inn, og da blir tilbudet ganske likt. Nå sitter folk hjemme og surfer og finner et hav av muligheter, sier Owren.
Dermed tar kundene med seg bilder i butikken, spør om det går an å få tak i noe sånt eller de bestiller varene direkte fra utlandet. Tilbudet i de «vanlige» butikkene blir for snevert og kjedelig for de mest bevisste forbrukerne.
Vi behøver et større utvalg når trenden er personlig og individuell.
— Vi behøver et større utvalg når trenden er personlig og individuell. Kundene blir mer kravstore, de vet at det finnes produkter der ute som det er mulig å få tak i. Og de mest bevisste forbrukerne går ikke etter det billigste, enkleste og raskeste. De er opptatt av design, materialer og uttrykket.
Owren tror de uendelige mengdene av inspirasjon og impulser, og grenseløse mulighetene for hva som er mulig å få tak i, kan oppleves overveldende for mange. Derfor lander de fleste på noe trygt. Dessuten har en ny generasjon vokst opp mellom nøytrale vegger, mens de voksne har glemt hvordan de kan sette sammen farger, etter 15 år uten.
-- Vi har havnet i en grå grøft. Da vi gikk lei hvitmalingen, fikk vi behov for en ny farge som kunne gjøre det lunere rundt oss, og det ble grått. Men jeg tror flere kommer til å tørre mer. For vi er forskjellige. Noen tiltrekkes av varme farger, andre liker kjølige, foretrekker pasteller eller sterke, klare farger, sier fargeeksperten.
Kilde: dn.no, futuraoslo.no
Vi er flokkdyr, men ingen har lyst til å tilhøre gruppen «alle» eller «de fleste».
Klesskapet er overfylt, men vi nekter å kaste favorittene
Stresser seg syke uten grunn