— Det jeg liker med boka er varmen, måten hun møter mennesker på. Det viser hvor viktig det er å være autentisk når man skal gjøre noe, sier Annabelle Despard.
Hun har helt nylig lest Svetlana Aleksijevitsjs «Bønn for Tsjernobyl», og kan allerede slå fast at det er en av bøkene som har gjort mest inntrykk på henne.
Umenneskelig
Aleksijevitsj har markert seg sterkt med sine dokumentariske bøker om sovjettiden, og ble i 2015 den første hviterusseren som har mottatt nobelprisen i litteratur.
«Bønn for Tsjernobyl» omhandler ettervirkningene av Tsjernobyl-katastrofen i 1986, og kom ut på russisk allerede i 1997. Boka er bygget på en lang rekke samtaler med mennesker som på forsjellige måter ble berørt av ulykken.— Svetlana intervjuer bare, men det er ikke «bare». Folk åpner seg for henne, alle slags grupper: Ingeniører, fysikere, enker, skolebarn og soldater. Boka viser heltemot, grådighet og menneskelig lidenskap. Hun kritiserer ikke sovjetsystemet direkte, men hun gjør det indirekte. Hun viser hvor tungrodd det var, hvor upraktisk, hvor umenneskelig - men hun viser også offerviljen, følelsen av tilhørighet og hvordan mange ikke turte annet enn å gjøre det de fikk beskjed om. Det er en utrolig tankevekkende bok, forteller Despard.
Mange døde
Det var en dampeksplosjon i reaktor nummer fire som forårsaket ulykken i atomkraftverket i Tsjernobyl, halvannen time etter midnatt 26. april 1986. I tida som fulgte ble mengder av radioaktivt nedfall spredt over store områder. Det hersker fortsatt uenighet om hvor mange menneskeliv som har gått tapt som følge av katastrofen. Ifølge Verdens helseorganisasjon vil totale ofre ligge rundt 4000, mens andre kilder opererer med det mangedobbelte.
Despard forklarer at Aleksijevitsj i sin bok ikke bare gir ansikt til menneskene som var involvert, men også til området Tsjernobyl, som i dag ofte bare forbindes med grusomhet.
— Det er beskrivelser av måten barn dør på som er helt forferdelig. Men en ting som er fint, og nytt for meg, er at hun formidler hvor vakkert og frodig det var i området - hvilken grøde det var, sier hun.
Slått ut
Despard har gitt ut en rekke diktsamlinger og dessuten romanen «Pikeskolen», samt biografien «Max. My Father.» På 80-tallet var hun leder for «Nei til atomvåpen» i Kristiansand - og husker naturligvis godt katastrofen i Tsjernobyl.
— Vi var redde for sånne ting, at det skulle gå galt, og det skjedde i ’86. Det var en ekstra vekker. Jeg ble helt slått ut, det var forferdelig. Vi visste jo hva virkningene kunne være, men vi ante ikke hvor ille det kunne bli. Jeg har også lært mange nye ting ved å lese denne boken, sier Despard.
- Den er så poetisk og vakker i det absurde
- Det var mange ensomme turer i mørket, og disse novellene satte meg i en helt spesiell stemning
En vakker skulptur - og en viktig historie
- Det er sterkt med mennesker som blir fratatt friheten og ikke får følge sine drømmer