— Oates gir meg lyst til å skrive. Hun viser hvor uutgrunnelig det alminnelige kan være. Man kan skrive om det som er nært, og likevel finne store dyp, sier Bjarte Breiteig. Han snakker om den amerikanske forfatteren Joyce Carol Oates og hennes novellesamling «Sourland», som kom ut i 2010.
— Hun utforsker det å være enke. Hun ble selv enke et par år før boka kom ut, og det merker du i novellene. Hun skriver ikke om seg selv, men mange av personene i boka er i samme situasjon. Så er man jo vant til at det da skal handle om veien tilbake til et vanlig liv, men sånn er det ikke her. Disse kvinnene opplever ting som bare gjør det verre forklarer Breiteig, og omtaler historiene som «eksistensielle grøssere».
Stemningsfullt
75 år gamle Oates mistet sin ektemann i 2008. Samme år uttalte hun i et intervju at dødsfallet hadde tappet henne fullstendig for energi og at skrivingen ikke interesserte henne. Året etter fant hun kjærligheten igjen, og giftet seg på nytt. Ytterligere ett år senere kom altså novellesamlingen «Sourland», som Breiteig har falt for.
— Oates utforsker det hun tydeligvis er veldig redd for selv, og det er en god holdning - både for forfattere og andre mennesker, sier sørlandsforfatteren, som mener det er mye bra å finne i amerikanerens forfatterskap.
— Hun skriver veldig stemningsfullt. Det er gåtefullt, men samtidig klart og tydelig. Hun har skrevet mange store romaner og mange noveller, og kvaliteten har vært variabel. Men hun er glitrende på sitt beste og er flere ganger foreslått til nobelpris, sier Breiteig.
Ensomme turer
41-åringen fra Kristiansand mener det kun er positivt å plukke opp inspirasjon og innflytelse fra andre forfattere.
— Jeg er aldri redd for å bli påvirket. Tvert imot, jeg prøver å lese så mye at jeg blir påvirket i alle retninger. Jo mer jeg leser, desto tydeligere blir min egen stemme, sier han.
Breiteig ga i fjor ut sin første roman, «Mine fem år som far» - en bok som inneholder tung tematikk, men som også forsøker å skildre farsrollen på en annen måte enn det som har vært vanlig i litteraturen.
Det var da kristiansanderen var i sluttfasen av dette bokprosjektet at han hørte «Sourland» på lydbok - til og fra skrivestua i Østerdalen.
— Det var mange ensomme turer i mørket, og disse novellene satte meg i en helt spesiell stemning. De var nok med på å påvirke innstillingen min, dette med å ønske å utforske det man er redd for, sier Breiteig.