I fem uker spiste Even (32) og kameratene kun mat utgått på dato. — All maten har vært i utmerket stand, sier de.

Nordmenn kaster over 46,3 kilo mat hver, i løpet av et år. Det viser en rapport fra Østfoldforskning, laget på oppdrag fra Miljødirektoratet.

All denne maten skulle vært i bosset. I stedet ble det et festmåltid, som kameratene fikk tilberedt av en kokk. Foto: Kieran Kolle

— Det er veldig trist og unødvendig at så mye mat kastes. Jeg tror dessverre også at 46,3 kilo er et moderat estimat, sier Kieran Kolle (31) fra Fusa utenfor Bergen.

Bacalao og øl

Søndag ankom han og kameratene Frikk Kvamme (31), Even Nord Rydningen (32) og Alexander Benjamin (31) Lindesnes. De siste fem ukene har de syklet Norge på langs, mens de kun har levd av mat utgått på dato. Målet er å sette fokus på matkasting, og hvordan det påvirker miljø og økonomi.

— All maten vi har fått, har vært i utmerket stand. Vi har spist treretters nesten hver dag, sier Kolle.

Firkløveret omtaler seg som en middels trent gjeng, som vanligvis ikke sykler lenger enn til jobben. De siste fem ukene har de tråkket ca 100 km hver dag. Dette har krevd store mengder mat, uten at det har vært noe problem.

— Første dagen spiste vi bacalao, entrecote og øl. Deretter har vi fått langt mer enn vi kan bære, og spist ting vi aldri har smakt før, sier Even Nord Rydningen.

Gått ut på dato

Maten har de stort sett fått fra butikker som likevel ville kastet den. I tillegg til noen hoteller, søppelspann og containere.

En av kameratene på tur, Kieran Kolle, er regissør og dokumentarskaper. Han skal lage dokumentar ut av sykkelturen. Foto: Kieran Kolle

— Vi gjør ikke dette for å peke finger på butikkene og kjedene. Det er forbrukerne som kaster mest mat, sier Kolle.90% av alt som kastes i butikk, skyldes at produktene er gått ut på dato eller har fått forringet sin kvalitet, viser en rapport. At maten er utgått på dato, er også hovedgrunnen til at norske forbrukere kaster mat.

«Best før»

Mattilsynet har satt opp regler for holdbarhetsmerking av matvarer. Matvarer merket med «siste forbruksdag» skal ikke selges etter at datoen har gått ut. Disse matvarene er lett bedervelige og kan bli helsefarlige etter kort tid med feil oppbevaring, ifølge Mattilsynet.

Matvarer som ikke er lett bedervelige, skal merkes med «best før». Disse kan selges etter «best før»-datoen, men da har butikken ansvaret for at varen fortsatt har akseptabel kvalitet, skriver Mattilsynet på sine nettsider.

Kameratene oppfordrer folk til å bruke sansene for å avgjøre om maten kan spises.

— Norske forbrukere med sin velstand og tap av matvett, er blitt så pirkete. Vi vil ikke ha noe som er gått over «best før»-datoen. Men det meste er spiselig og godt etter «best før»-datoen. Bruk heller lukt og smak for å fastlå om maten er god, mener Rydningen.

- Gode innkjøp

- Hvilke tips har du til andre som vil kaste mindre mat?

— Det første handler om å gjøre gode innkjøp. Kjøp det du trenger, ikke mer. Da må man være flink til å planlegge. Ellers må man bruke sansene til å avgjøre om maten er god, ikke datomerkingen. Det er ikke miljømessig bærekraftig å kaste så mye mat som vi gjør i dag, sier Rydningen.

Han forteller at mange av butikksjefene de snakket med på turen, er frustrerte over hvor mye mat de må kaste, og har et unisont ønske om at det kommer tiltak.

— Det er sprikende praksis. Noen har en avtale med en bonde eller andre om at de gir vekk mat som likevel må kastes, men de fleste vi møtte gir ikke vekk maten, sier Rydningen.

Brød, frukt og grønnsaker

Det kastes store mengder mat hvert å. Her er det noen jordbær som en butikk har kastet. Foto: Kieran Kolle

Anne Marie Schrøder er kommunikasjonssjef i Matvett. De jobber for å redusere matsvinn i matindustrien, dagligvarehandelen, hotell— og restaurantbransjen og blant forbrukerne.- Det gjøres mye for at butikkene skal redusere matsvinn, blant annet gjennom ordninger med Kirkens Bymisjon og andre lignende hjelpeorganisasjoner. Det er mer å hente, men det krever en del av forbrukerne også. Det er gjennom samarbeid virkningen blir størst, og ved at alle ser hvordan de påvirker svinnet i verdikjeden, sier Schrøder.

Forskning viser at selv om industrien og dagligvarehandelen kaster en del mat, er det forbrukerne som står for det største volumet. Brød, frukt og grønnsaker topper listen over mat som går i bosset, i tillegg til det som kalles for «gryte- og tallerkenrester». Til sammen utgjør dette to tredeler av maten som kastes i løpet et år fra en husholdning.

Unge kaster mest

Regningen for uspist mat i Norge, kommer på rundt 18 milliarder kroner i året, forteller Schrøder. 65 prosent av dette står forbrukerne for. De som kaster mest er unge voksne og småbarnsforeldre.

— Det er interessant, ettersom unge voksne er mest miljøbevisste. Det tyder på et kunnskapsgap. At man kaster mat som er forbi «best før»-datoen, er bare tull. Vi prøver å overbevise forbrukerne om at de må bruke sansene før de kaster mat, sier Schrøder.

- Hvorfor kaster vi så mye mat?

— Jeg tror det handler om at vi har dårlig tid og god råd. Samtidig vet gjerne ikke barna hva de vil ha, og får for mye på tallerkenen. Ofte kaster vi mat som ikke er dårlig, eller vi kjøper for mye, så vi må kaste mat som er blitt dårlig. Vi må skjerpe rutinene våre, sier hun.

Hun mener også at barn lærer for lite om hvor maten kommer fra, hvordan man kan tilberede den fra bunnen av, slik at man mister tryggheten på at man kan vurdere hva som er bra for en.