Geir Pettersen og noen kompiser har drukket hele dagen. Senere går de på pub og drikker mer. Stemningen er god, denne julidagen i 2012. Planen er at Pettersen skal overnatte hos kompisen de var på vorspiel hos. Men når han kommer dit, er ikke kompisen hjemme. Da gjør han valget som har preget livet hans de siste tre årene: I stedet for å ta buss eller taxi, tar han bilen.

— Det er det dummeste jeg har gjort i mitt liv, sier Geir Pettersen.

1,88 i promille

Han kommer seg aldri de 2,5 milene fra Lørenskog til Gjerdrum. En bilist har sett at han kjører vinglete, og varslet politiet. De kommer raskt, og måler ham til 1,88 i promille. I Norge er grensen for å kjøre bil 0,2. Han mister lappen, og dermed også jobben som yrkessjåfør.

— Når du har et problem med alkohol, så gjør man ofte rare og dumme valg. Ironisk nok var det det som gjorde at jeg kom meg ut av problemet, sier Pettersen.

Promillekjøringen fikk ham til å innse at han hadde et problem med alkohol. Han kunne ikke fortsette å drikke store mengder alkohol hver eneste helg, slik han hadde gjort siden han var 15-16 år.

Løfte på dødsleiet

- Har du tenkt noe på hvorfor alkohol var så viktig for deg?

— Den første rusen var morsom, og ga meg lyst på mer. Det fikk meg til å glemme alt som var vanskelig og gjorde at jeg turte å være litt mer frempå, sier Pettersen.

Etter hendelsen for tre år siden, bestemte han seg for å slutte å drikke alkohol. Det har han klart, mye takket være et løfte han ga til sin mor på dødsleiet i fjor.

— Jeg sa til henne at jeg ikke har vært den sønnen du ønsket jeg skulle være, men jeg skal i alle fall aldri drikke igjen. Fordi det løftet betyr så mye for meg, har jeg ikke sug eller lengsel etter fest og partylivet lenger, sier 43-åringen, som også har sluttet å røyke og snuse.

- Har du råd til andre som sliter med et alkoholproblem?

— De må skjønne at de har et problem og ville slutte selv. Det kan også være lurt å søke hjelp, for eksempel fra Anonyme Alkholikere (AA). De har vært en stor hjelp for meg, sier han.

FRIVILLIG ARBEID: Nå lager og serverer han mat i kafeen på Bymisjonssenteret i Lillestrøm hver uke. Foto: Atle Briseid, Kirkens Bymisjon

Begynte å sykleDet var ikke bare alkoholen, lappen og jobben som forsvant i 2012. Samme år gikk Pettersen gjennom et samlivsbrudd, og de siste årene har han bodd i en 24 kvadratmeter stor uisolert hytte uten innlagt vann. Oppi alt det tøffe, har frivillig arbeid for Kirkens Bymisjon gjort livet hans meningsfullt. Det har også fått ham til å hoppe på sitt livs største eventyr.

— Da jeg så alle de tungt belastede menneskene som er fanget av rusen, ville jeg gjøre noe for at de skulle få det bedre. En dag jeg satt på bussen, fikk jeg idéen om å sykle Norge på langs for å samle inn penger til dem, sier han.

Det var Romerikes Blad som først omtalte sykkelturen til Pettersen.

Aktivitet bygger selvbilde

Idéen har nå blitt til en konkret plan. Nå jobber han med å skaffe sponsorer og samarbeidspartnere til turen. Foreløpig er bare sykkel og en del utstyr på plass. Alle inntekter går til brukerne av Kirkens Bymisjons tiltak.

— Vi synes dette er en kreativ og konstruktiv idé. Han gjør noe positivt ut av en negativ opplevelse, sier markedssjef i Kirkens Bymisjon, Hans Jacob Torkildsen.

Han forteller at aktivitet, enten i form av fysisk aktivitet eller ulike former for arbeid, er viktig for mange rusavhengige og tidligere rusavhengige.

— Vi bruker aktivitet som et middel for å oppleve mestring, mening og samspill med andre. Det er en god måte å bygge selvbilde på, sier Torkildsen.

Det samsvarer med forskning som viserat fysisk aktivitet bedrer humøret, gir energi, reduserer stress og bedrer forholdet til egen kropp. Det gir også gode mestringsopplevelser, som igjen kan bidra til økt selvbilde og selvfølelse.

2600 kilometer

15. juli, nøyaktig tre år etter den skjebnesvangre kvelden, står han etter planen på Nordkapp. Sykkelturen 2600 kilometer sørover mot Lindesnes, blir hans måte å markere at livet har fått en ny retning.

- Er du klar for dette, da?

— Jeg har begynt å trene på helsestudio, for å styrke ryggen. Jeg har også syklet en del de siste månedene. Men jeg har ikke trent så mye som jeg burde, men tanken på at jeg hjelper brukerne på Kirkens Bymisjon vil gi meg energi og «power» til å gjennomføre, sier han.