Kort oppsummert er det ofte slik, erfarer fysioterapeutene Ingrid Granøien og Marthe Li. De jobber med trening og treningsskader ved Delta Aktivt i Ålesund, og ser et mønster i hvordan ulike aldersgrupper forholder seg til trening.
— Det klassiske eksempelet er kvinnen eller mannen i 40-årene som har kommet over den mest hektiske småbarnskneika eller noen år med intens jobbing. Endelig har de fått frigjort tid til trening, og når de først setter i gang, er det bånn gass. Da skal alt skje med én gang. Resultatene forventes å komme raskt. En slik tilnærming ender ofte med treningsskader, sier Ingrid Granøien, og kollega Marthe Li legger til:- Disse 40-åringene tror så å si at de kan ta opp igjen tråden der de slapp, at de kan fortsette treningen og kjøre på slik de gjorde noen år tilbake. Men treningsgrunnlaget mangler og de fysiske forholdene er annerledes enn før. Da er det fort gjort å gå på en smell.
Ole Martin elsker å gå tur. Men hvor effektivt er det som trening?
25 år i hodet
Vi samlet tre generasjoner på fjellet Aksla i Ålesund til en prat om trening i ulike stadier av livet. Kathrine Andreassen (46) kjenner seg igjen i det de to fysioterapeutene sier.
— Jeg har alltid trent mye, men det var først for noen år siden at jeg begynte å løpe lange turer. I fjor fikk jeg det for meg at jeg skulle løpe halvmaraton. Det endte med slimposebetennelse i begge hoftene, ler Kathrine.
— Du burde heller gjøre som meg, fortsette som før, det er bare tull å utsette seg for sånt, irettesetter venninna Nina Johansen (50) spøkefullt.
Det som skjedde med Andreassen er veldig typisk, sier fysioterapeutene.— Det er ingenting i veien for at du skal klare en halvmaraton, men du hadde en altfor bratt oppkjøring. Muskulaturen og leddbåndene fikk ikke nok tid til å bygge seg opp, og treningen din ble for ensformig, påpeker Granøien.
— Mange i førtiårene er fortsatt 25 år i hodet. De opplever at de er i vel så bra form som de var i 20-årene, men blir forundret over at de plutselig får skader de aldri har hatt før. Det skjer fordi muskulatur og leddbånd er tregere og stivere enn i 20-årene. I tillegg har vi flere år bak oss med belastning fra jobb og hverdag, påpeker Li.
Dette er det lille du trenger å pakke for å beholde formen på ferie
Mister muskler
Perny Paulsen (65) er et eksempel det siste. Hun fikk belastningsskader etter mange år med en tung jobb i helsevesenet.
— Jeg måtte operere begge skuldrene, men det å trene jevnlig gjør at jeg likevel føler meg sterk og klarer meg fint, sier hun.
Fysioterapeut Granøien forteller at styrketrening er svært viktig for kvinner over femti. Da mister man muskelmasse, og må trene mer for å holde muskulaturen ved like.
— Mange pensjonister tror ikke de tåler hard styrketrening, men det er en seiglivet myte. Også innenfor kondisjonstreningen handler det ofte om å tørre å bli andpusten for denne aldersgruppen. Det er ikke farlig å bli ordentlig sliten så lenge en ellers har det bra, sier Granøien.
Skal barnet ditt lære å sykle? Unngå disse feilene
Variasjon
Generelt sier de to fysioterapeutene at det å trene variert blir viktigere jo eldre man blir.
— Skal man bare trene én ting, for eksempel løping, bør man trene styrke som bygger opp muskulaturen for å tåle slik ensidig belastning, sier Li.
— Andre gode råd er å ikke slurve med oppvarming før trening, og tøye etter trening. En person på 25 tåler gjerne bedre å sette av sted uten å varme opp, men slikt kan straffe seg i mye høyere grad senere, supplerer Granøien.
Teknikk
Iselin Edvardsen (25) har allerede erfart at hun måtte variere treningen.— Etter å ha spilt volleyball i hele oppveksten, begynte knærne mine å protestere. Jeg kan fortsatt trene alt jeg vil, men må passe på å variere. Nå svømmer jeg for eksempel mye mer enn før.
De to fysioterapeutene sier at en godt trent 25-åring, som Iselin, tåler mye og stor belastning, men at man ved riktig teknikk og variert trening i denne alderen kan gjøre mye for å forebygge skader.
— En ting jeg har lært meg er å ha mer fokus på god teknikk. Ikke bare blir treningen mer effektiv, men jeg får også mindre vondt etterpå, påpeker Iselin, til ivrige nikk fra de to fysioterapeutene.