— Jeg har hatt sinnssykt flaks, sier Gunnar Pettersen når Fædrelandsvennen møter ham i Aquarama, hvor han inntil i februar hadde ledet Vipers i en rekke seriekamper.

Det har gått drøyt to måneder siden 60-åringen ble sykmeldt. Ifølge pressemeldingen Vipers sendte ut var årsaken «helseplager over en periode», og det eneste omverden ellers fikk vite var følgende sitat til TV 2:

— Jeg har gått og hanglet i lengre tid og venter bekymret på resultatene fra en rekke prøver.

Magesmerter i januar

Forøvrig har det vært helt tyst fra den merriterte treneren. Nå har han valgt å bruke Fædrelandsvennen, som eneste medium, til å fortelle hva han har vært gjennom.

— Nå stiller jeg opp på dette intervjuet, og bruker det til å fortelle hva som har vært årsaken til sykemeldingen. Lenge gikk jeg selv rundt uten å vite hva som var galt, men nå vet jeg det og ser fram til å få slutt på spekulasjonene, sier Pettersen.

Det startet med smerter i magen allerede i starten av januar – uten at blodprøver påviste noe galt, og Pettersen fortsatte med å lede Vipers fra seier til seier i både serie og europacup. Men de de konstante smertene ikke ga seg, tok han nye prøve, og de viste blodrester i avføringen. Det fikk legen til å ta koloskopi (filme) av tarmen, og da fant han fire polypper i tykktarmen – som ble fjernet umiddelbart.

— Men legen uttalte at jeg med 99,9 prosent sannsynlighet ikke hadde kreft. Den tanken hadde heller aldri slått meg, jeg trodde jeg hadde magesår eller betennelse i tarmen.

- Dårlige nyheter

I slutten av mars var planen å begynne å jobbe 50 prosent.

En engasjert Gunnar Pettersen slik vi er vant med å se ham. Dette fra en timeout i en kamp mellom Vipers og Tertnes i forrige sesong. Foto: Arkiv

— Men onsdag 6. april ringte legen og sa at han hadde dårlige nyheter. Det viste seg at han hadde bommet på 0,1-prosenten, og funnet kreft i den ene av de fire polyppene. Da tenkte jeg at nå har jeg flaks for alle fire var jo allerede fjernet. Likevel måtte jeg på sykehuset igjen for å se om de kunne finne nye kreftrester, noe de heldigvis ikke fant. Det er et bra tegn. Uansett skal jeg opereres for at de skal være på den sikre siden, men det kan godt hende at jeg er frisk allerede, sier Gunnar Pettersen optimistisk.

- Jeg har kjørt for hardt

Nå priser den tidligere landslagstreneren seg, ironisk nok, lykkelig over at han har levd et svært stressende liv i de halvannen sesongene han har vært trener i Vipers.

— Alle de fire legene jeg har vært borti har uavhengig av hverandre mener at smertene i magen skyldes at jeg har kjørt for hardt, og at det livet jeg har levd har vært slik 30- og ikke 60-åringer lever. I fjor kjørte jeg 40.000 kilometer på ti måneder da jeg pendlet mellom trenerjobben i Kristiansand og trenerjobben til laget sønnen min spiller på i Sandefjord. Jeg har aldri gruet meg til en eneste biltur, men jeg ser i ettertid at det har blitt for mye for en 60-åring. I tillegg har jeg vært ekspertkommentator i Viasat. Og dette kjøret fortsatt jeg også på nyåret. Lykken oppi det hele er at dette har resultert i magesmertene, og uten dem kunne det gått årevis uten at kreften ble oppdaget og ting kunne blitt tusen ganger verre.

Magesmertene han slet med i vinter hadde altså ingen sammenheng med kreften. Nå er operasjonen nært forestående, kanskje den blir allerede mot slutten av denne uka. Pettersen har allerede begynt å se fremover, og planen er å fullføre kontrakten med Vipers, som løper ut mai.

- Ikke sett en eneste Vipers-kamp

— Så fort operasjonen er ferdig, og så sant jeg er bevegelig når jeg forlater sykehuset, skal sykemeldingene mine kastes veggimellom. Magesmertene er mye mindre enn de var, og planen min er å kommentere finalespillet i Champions League og holde foredrag for Vipers. Jeg har ingen planer om å involvere meg sportslig i Vipers, men en kontorjobb må jeg vel kunne gjøre selv om jeg er operert i tykktarmen, sier Pettersen – som etter kontrakten utløper har lyst til å jobbe som en håndballkonsulent, slik han gjorde før jobben i Vipers.

Siden han ble sykmeldt har han ikke sett en eneste Vipers-kamp.

— Jeg har så lett for å bli engasjert, og tenkte at kamper var en del av belastningen jeg burde holde meg unna. Men helt bort klarte jeg ikke å legge det. Jeg fulgte med på liveoppdateringen til Håndballforbundet på nettet, innrømmer vestfoldingen med et lurt smil.