OM HÅNDBALL: Da det ble klart at Norge måtte klare uavgjort mot OL, VM— og EM-vinner Frankrike for å gå til semifinalen, begynte de norske journalistene å sjekke flyavganger hjemover. De som burde kunne mest om dette laget, tok grundig feil. Men spillerne selv trodde. Trodde på det «umulige».

Det var nettopp det landslagssjef Christian Berge banket inn i hodet på spillerne på taktikkmøtet. Hvis de ikke trodde, kom de til å tape med ti. Så de ble troende. Eller rettere sagt, de ble litt mer troende enn de ha vært hele tiden.

«På vårt beste kan vi slå hvem som helst», har vært et hakk i plata i intervjuer med spillerne. Det viste seg å være mer enn en floskel. Holdningen var ikke overmot. Det var mot.

Ereviks store forvandling

Uten en god keeper kommer du ikke så langt i håndball. Etter at han leverte sørgelige saker mot Island i åpningskampen, har ikke Ole Erevik kommer lenger enn til å få delta på spillermøtene. Da det gjaldt et videre liv i EM, kom landslagssjefens gode hukommelse godt med. «Ole pleier å spille godt mot Frankrike. La oss sette ham inn», ble konklusjonen da Berge hadde diskutert keepervalget med Steinar Ege og de andre i trenerteamet. Det lykkelige valg.

I begynnelsen imponerte han som er en av verdens beste, Thierry Omeyer. Etter hvert ble han overgått av han som har vært helt utafor i EM. Men det er slik det er å være keeper i håndball. Noen centimeter i disfavør i den ene kampen gjør deg til klovn, litt flyt og flaks i den neste, så er du helt.

Enestående lagmoral

I en tid hvor spenstige overskrifter på nettsider er det som gjelder, blir det litt traus å snakke om lagmoral. Men det er ingen vei utenom med disse gutta. Selv Bjarte Myrhol, lagkapteinen som har spilt så mange kamper at referatene ville fylt et leksikon – det gammeldagse på papir – sier at han aldri har opplevd maken. Det gjelder både på og utenfor banen.

På banen er det alltid en annen som stepper inn hvis det glipper for den ene. Om det koster en smell og et besøk av fysio'n med is og plaster ute på banen, så får det bare gå. Det er verdt det.

På fritiden er det ingen av gutta som ligger for seg selv på sengen og spiller play station. De vil være på fellesrommet. Leke, fleipe, spille, ha det gøy. Det var også en av Christians Berges første målsettinger da han overtok landslaget i 2014. De skulle ha det gøy.

Og kanskje er vi bare ved begynnelsen av moroa?

Best om fire år

Rutinen i det norske laget består av Ole Erevik, Bjarte Myrhol og Erlend Mamelund. 11 av spillerne har under 50 landskamper. Det var ikke nå de skulle være så gode, det var om tre-fire år.

Det var for feigt, mente Sander Sagosen. Det skulle prøve nå, i Polen. 20-åringen, som ble kåret til verdens beste unge spiller i fjor, går i bresjen for den uredde holdningen Norge viser i hver kamp. Det kan gå dårlig i perioder, men ingen kjefter på hverandre. De bare beholder roen og spillere videre. Nå skal de spille om medaljer i EM. Tyskland venter i semifinalen i morgen kl. 18.30. Klokken 21.00 møtes Spania og Kroatia.

Har mye klasse

Mirakler kan også ha en forklaring. Det kommer selvfølgelig ikke helt ut av det blå at Norge gjør det godt, selv om fiaskoene har vært mange de siste årene. Ut av EM etter tre kamper forrige gang. Ikke kvalifisert til VM 2013 eller 2015. Men Norge ha vært i nærheten. «Nesten-laget» har ikke fått stempelet uten grunn. Nesten betyr jo at laget har vært i nærheten av noe. Nå er mange blitt voksne. I Kristian Bjørnsen og Magnus Jøndal har Norge kantspillere som ikke står tilbake for noen. Bjørnsen har vært på rundens lag i Champions League flere ganger.

Kent Robin Tønnesen, som gikk i opplæring hos Ivano Balic, var på årets lag i Bundesliga i fjor. Når han kommer dundrende og hever slegga, er håndballkeeper det siste i verden vi ønsker å være.

På samme back har vi Harald Reinkind fra lederlaget i Bundesliga. For en forvandling fra 1990-årene da Jan Thomas Lauritzen var den eneste i hele Norge som kunne kaste med venstrearmen. I alle fall virket det sånn.

Kjenner ikke til frykt

På motsatt back er Espen Lie Hansen den fryktløse. Han kan bomme fem ganger på rad, men er like overbevist om at han kommer til å treffe på de fem neste.

Christian O’Sullivan er den smarte og fotrappe som leser forsvar og løser opp knutene. Bjarte Myrhol er selve dovregubben i forsvar og får selskap av Erlend Mamelund. Og i Joakim Hykkerud på strek har Norge fått en ny yndling. 110-kilosbamsen bommer hverken på mål eller replikkene.

Vi har for siste gang trukket frem herrelandslagets OL-deltagelse i 1972 som det største. Eller sjetteplassen i EM på hjemmebane i 2008. Det er nye tider.

Håndball i Norge er ikke lenger bare damehåndball.

Ny episode av Aftenpodden Sport. Høydehus, barneidrett, «sværingen fra Rælingen» og en trener i trøbbel er tema: