Så skjedde det, Brann vinner en fotballkamp. Det har skjedd så få ganger denne sesongen at jeg nesten har glemt den euforiske og berusende følelsen som følger med tre poeng.

Brann har vært så nær så mange ganger. Hele elleve ganger har de tapt med kun ett mål. Mot Sogndal var marginene omsider på Branns side.

Så skjedde det, Brann vinner en fotballkamp. Det har skjedd så få ganger denne sesongen at jeg nesten har glemt den euforiske og berusende følelsen som følger med tre poeng, skriver Doddo. Foto: �rjan Deisz

Da jeg så hvilke elleve Norling hadde plukket, ble jeg ikke akkurat optimist. Det var ikke bare det at Erik Huseklepp var ute av laget igjen, men trioen som har stått bak de fleste av Branns mål denne sesongen, satt også på benken. Det er sagt og skrevet mye om Jacob Orlov, men han har scoret 8 mål. Kasper Skaanes har scoret 5 seriemål, og Andreas Vindheim har hatt 4 målgivende pasninger. I tillegg var kaptein Hanstveit vraket. Kan dette gå bra, da, tenkte jeg før kampstart.

Skaanes bør starte

Det gjorde det. Det viste seg at Markus Jonsson var i langt bedre form enn fryktet, at Azar Karadas ikke var helt tannløs foran mål, og at Rikard Norling ikke har gitt opp. Dessuten kom Kasper Skaanes innpå og ga Brann et nytt løft da Sogndal var i ferd med å ta helt over. Han bør få starte sentralt neste gang.

La det likevel være nevnt, dette var en kamp som like gjerne kunne bikket den andre veien. Sogndal var lenge det førende laget og hadde på stillingen 0-0 en gigantisk sjanse. Sogningene kjempet akkurat så hardt og var akkurat så tøffe å spille mot som mange hadde spådd.

Men det gikk Branns vei. Brann var hakket bedre, og hakket mer skjerpet foran mål. Og selvfølgelig, som mange Sogndal-fans hadde fryktet, var det Azar Karadas som satte inne Branns andre og avgjørende mål.

Eliteserien trenger Brann

Først og fremst tror jeg dette gikk Branns vei fordi fotballbyen viste seg fra sin beste side. Til tross for den «evige» motgangen Brann har opplevd denne sesongen, var det fullt på Brann Stadion. 17 686 supportere hadde tatt turen til Kniksens plass. Det er imponerende mange og viser at det er ikke bare Brann som trenger eliteserien, eliteserien trenger også Brann. Uten Brann vil Tippeligaen bli et fattig og kjedelig sted. Det er Brann og deres supportere som står for engasjementet, følelsene og temperaturen. Det er her i Bergen by at lidenskapen lever.

Det gjør også håpet, ikke bare fordi Brann vant over Sogndal, men fordi våre gamle venner i Start, Mons Ivar Mjelde og Robert Hauge gjorde jobben mot Sandnes Ulf, riktignok på hengende håret.

Hvis Sogndal ikke vinner med tre mål mot Stabæk i siste serierunde, holder det med uavgjort for Brann. Det er vanskelig nok, men det skal være mulig, og med en fersk seier i lommen ankommer ikke Brann Haugesund helt uten selvtillit.

Har du fått fornyet tillit til Brann? Tror du de klarer kvalik-plassen?