Et fullsatt Stadion ble vitne til en thriller som endelig hadde et lykkelig utfall. For mens Brann har famlet i blinde i de aller fleste kamper på Stadion tidligere i år, var det en enkel, men effektiv oppskrift som sørget for at Brann sikret seg poengene som gjør at de smatt forbi Sogndal på tabellen.
Mens mange fryktet at Sogndal skulle vinne duellene og nedkjempe Brann med enkle midler, var Brann godt forberedt på det som ventet. Så godt at de vant den fysiske bataljen med god margin. Det vi så var noe så sjeldent som et Brann-lag som kjempet motstanderne i senk.
Desperasjon eller fornuft?
Og når de først erobret ballen, var det lite å se til den fotballen Rikard Norling har holdt fast på til det siste.
Om det var desperasjonen eller fornuften som fikk ham til å prioritere annerledes, vet jeg ikke. Men det jeg så var et Brann-lag som sørget for at de unngikk balltap nær eget mål, og med en mer direkte stil ga gjestene mye trøbbel.
Det resulterte ikke i noen sjanseorgie, men så lenge Sogndal kun spilte seg til en megamulighet da Amin Askar sovnet og ga Ulrik Flo sjansen til å avslutte, så hadde Brann rimelig bra kontroll defensivt. Ikke minst fordi de var godt organiserte bakover, og at de vant de aller fleste duellene.
En av dem som bidro til det var Markus Jonsson, som organiserte troppene i de bakre rekker, og bidro til triumfen med stødig stopperspill. Ikke minst fordi rollen som den sentrale i en bakre treer passer en veteran med visse tempoproblemer veldig godt.
Og når Birkir Sævarsson i tillegg var i praktslag og serverte det ene innlegget etter det andre, så hadde Brann et angrepsvåpen som var effektivt. Det var tydelig da islendingen serverte innlegget Kristoffer Barmen stusset videre, og Azar Karadas satte i mål like etter sidebytte.
Ergerlig gult kort
Derfor var det ergerlig at Birkir Sævarsson sent i kampen fikk et gult kort som gjør at han må sone karantene i Haugesund, i likhet med Marcus Pedersen.
Sistnevnte har vist ustabile takter i de siste kampene, og jeg tror ikke han blir savnet like mye som Sævarsson. Jakob Orlov kom inn og gjorde et friskt innhopp, og Erik Huseklepp er en annen spiller som kan erstatte Pedersen.
Jeg er mer bekymret for at Sævarsson er ute. Han har i de siste kampene vist at det å holde ham utenfor laget i store deler av sesongen, har vært et klart feilgrep.
Brann bør fortsette med oppskriften
Brann står foran nok en uke der en helt avgjørende kamp venter i andre enden. For Rikard Norling og hans spillere blir det avgjørende å nullstille etter Stadion-dramaet mot Sogndal, og innstille seg på at det handler om å slå Haugesund søndag. Selv om det er stor sannsynlighet for at det holder med uavgjort, er det forbundet med risiko å spille på et slikt resultat. Ikke minst fordi Brann ikke på noe tidspunkt i sesongen har avslørt egenskaper som gjør at de kan stenge butikken i et forsøk på å sikre seg det ene poenget.
Med seieren over Sogndal har Brann gjort en tredel av jobben for å sikre fornyet kontrakt. Først må Brann sikre seg det resultatet i Haugesund som gir kvalikspill. Så må ett av 1.divisjonslagene nedkjempes i et dobbeltoppgjør.
Jeg tror Brann gjør lurt i å fortsette med oppskriften som ga seier mot Sogndal. I fotball handler det om å vinne dueller, og ikke minst sikre seg herredømmet over midtbanen. Med tre sentrale midtbanespillere er sjansene større for det. Stéphane Badji og hans kolleger var sjefer på midten mot Sogndal, og la med det mye av grunnlaget for seieren.
Det sendte Sogndal under streken, og at det var Azar Karadas som ble tungen på vektskålen, må kjennes ekstra tungt for klubben. Etter at eidaren forlot Fosshaugane har Sogndal kun vunnet én kamp. Brann har også slitt, men Karadas-scoringen i går kan være den som snudde skuten før den gikk helt på grunn.
Jeg håper Brann-treneren har kastet nøkkel til skuffen med Norling-fotball på havet. Et lykkelig Brann-tokt til Haugesund tror jeg er avhengig av at spillerne igjen er klar til å blø for klubben, og at en direkte spillestil kan bidra til å gi resultatet som gir en ny sjanse via kvalikspill.