BERGEN (Aftenposten): — Jeg lukket øynene og håpte på det beste. Jeg tror ikke det blir mange slike scoringer på meg senere i karrièren, fastslo Jonas Grønner (20).

Det var omtalt som årtusenets viktigste kamp. Tap for Sogndal ville sende Brann ned på nest øverste nivå for første gang siden 1986. Men Brann vant, Bergen lever fortsatt, og i sentrum for hyllesten var en unggutt som har holdt med klubben hele livet.

Midtstopper Jonas Grønners volleyscoring rett før pause roet nervene til både byen og fotballklubben.

— Jeg fikk helt blackout etter målet. Jeg husker ikke hva som skjedde. Det var så mange følelser. Det var deilig å gi noe sånn tilbake når det har kommet 17 og et halvt tusen hit. Jeg var jo heldig. Men det spiller ingen rolle. Ballen gikk i mål!

Med 2-1-seier over Sogndal har Brann grepet om kvalikplassen. Med uavgjort borte mot Haugesund i neste kamp, samtidig som Sogndal ikke slår Stabæk med mer enn to mål hjemme, møter Brann det tredje beste laget i 1. divisjon i to opprykksfinaler for å få spille eliteseriefotball også i 2014. ## Skrekkblandet fryd

Det var vått, dystert, surt, det ble snakket om klassisk nedrykksvær, og bergenserne dro til Brann Stadion med skrekkblandet fryd.

Det var selve skjebnedagen for et lag som har ligget på nedrykksplass i 18 av de 28 forgående serierundene.

Kunne det gå så galt at Brann rykket ned før siste serierunde?

Trener Rikard Norling tok grep i form av å vrake de lokale heltene kaptein Erlend Hanstveit og visekaptein Erik Huseklepp. Inn med skadeforfulgte Markus Jonsson. Det ble snakket om gambling, bergenspressen brukte ord som sjokk, de lurte på om Norling hadde «mistet det».

Det kokte på Stadion. Viktige fotballkamper i Bergen er det nærmeste vi kommer sydlandsk tribuneliv. Men på banen var stemningen mer avventende.

I utgangspunktet har Brann bedre fotballspillere enn Sogndal. Men dette var nødvendigvis ikke en type kamp der ferdighetene ville avgjøre. Det var en mental kamp, den som taklet det enorme presset ville vinne.

Men det var Sogndal som lenge mestret best de høye skuldres kamp. Stadion holdt pusten. Trener Rikard Norling vandret hvileløst i teknisk sone. Branns spillere så livredde ut.

«Visste vi måtte vinne»

Helt til unge Grønner tok grep rett før pause.

Fredrik Haugen slo hjørnesparket, på hel volley sendte Grønner ballen i bakken og så i mål.

— Innstillingen før kampen var at dette var opp til oss selv. Vi visste at vi måtte vinne. Det var ingen god fotballkamp, men vi gjorde det vi trengte. Det er så deilig, det er en lettelse at vi får det til på denne måten. Med så mye press på at vi måtte levere, var det deilig å innfri for en gangs skyld på hjemmebane, erkjenner Grønner.

Annen omgang var 11 sekunder ung da Azar Karadas, som kom fra nettopp Sogndal, økte til 2–0. Birkir Mar Sævarsson slo inn fra høyre, Karadas plasserte ballen i mål.

— Vi snakket om det i pausen, at vi måtte slå inn nærmere foran mål. Ballen falt ned på foten min og jeg fikk rent treff, forteller Karadas.

- Hva betydde denne seieren?

— Det sier seg selv. Det er bare å se på tabellen. Nå er alt opp til oss selv, vi er ikke avhengige av noen.

Jobben ikke gjort

17.686 tilskuere betyr utsolgt. Og det var mange som trakk et lettelsens sukk da Brann gikk opp til 2–0. Men Sogndal reduserte ved Ulrik Flo.

Den siste halvtimen av den intense fotballkampen var Brann stadion på bristepunktet. Men vertene vant fortjent i striregnet.

Spillerne ble hyllet. Brann-fansen har igjen begynt å tro på laget sitt. Så enkle er mekanismene i fotball. Av og til er én seier nok. Det vet man alt om i Bergen.

Men spillerne vet bedre. Jobben er ikke gjort.

— Nå har vi et par prosent ekstra å spille for enn Haugesund. De må vi bruke til vår fordel. Vi må gi litt ekstra i hver duell, så skal dette gå bra, sier Grønner.

— Vi spilte ikke vakkert. Men vi vant. I dag var det viktigst, fastslo trener Norling.

Det hadde han helt rett i. Nå har han og Brann har fått i hvert fall én ny sjanse til å beholde plassen i vår øverste divisjon.