Fortsetter denne statistikken en uke til, så er det bare å slukke lyset for i år.

Bare 5081 tilskuere giddet å møte opp for å støtte laget i en av sesongens viktigste kamper. Det ser ut til å ha oppstått en mistillit mellom laget og det brede publikum.

Det beste som kan sies om publikum er at de hadde teft for hva som skulle skje. Eller ikke skje. For det skjedde jo nesten ingen ting i en av de mest søvndyssende kampene Lerkendal har sett.

Fotballhøsten kan bli ganske trist i Trøndelag hvis man ikke er blodfan av Ranheim. Men først skal laget få sjansen til å reise seg i Larnaka. Utgangspunktet er ikke helsvart, bare dårlig.

(saken fortsetter under videoen)

Intervju med Jan Jönsson:

Jan Jönsson etter AEK Larnaka Man skal vite at i denne fotballkulturen møter man noe helt annet på hjemmebane. Larnaka spilte på 0-0 i går og vant med det en klokkeklar seier i egne øyne. På hjemmebane vil de hente frem flere spillere som er i stand til å forsterke dette mannskapet offensivt. Utsiktene til å få Europaliga på Lerkendal i høst er ikke lyse.

Og jeg lurer på hva de som teller penger i Rosenborg tenker nå. Det kan bli en tung jobb å selge billetter til seriekampene også.

Larnaka lignet på et publag da de entret banen med god fylling under drakten for mange i de bakre rekker, men skinnet kan bedra. De hadde en god plan og gode ferdigheter.

De var mest interessert i å få tiden til å gå. Det vil si; de var flinke til å la ballen gå også, litt hit og litt dit, men uten noen ambisjon om å true motstanderens mål. De spilte for å få klokka til å tikke mest mulig uten at Rosenborg hadde ballen. De holdt i gang sitt småpasningsspill, lå kompakt, drøyde tiden og brukte enhver anledning til å senke tempoet og forstyrre flyten i Rosenborgs spill. Destruktivt inntil det provoserende, men det er akkurat hva man kunne vente fra den fotballkulturen.

Jeg fikk flashback til Karabakh-kampen for to år siden. Da satt vi som vantro tilskuere til at Rosenborg ikke klarte å bryte ned et lag vi aldri hadde hørt navnet på fra en stat som er mest kjent for sin borgerkrig.

(saken fortsetter)

FIKK DET IKKE TIL: Steffen Iversen og RBK prøvde og prøvde, men de skapte lite, spilte dårlig, og tapte mot vesle Karabakh i 2009. (Foto: Vegard Eggen)

Rosenborgs sjanse lå i å slite motstanderen i stykker med aggressivt, høyt press, med stort tempo på ballen og mye bevegelse. Men vi så lite og ingen ting av dette før det siste kvarteret. Da oppsto det muligheter.

For meg ser det ut som om Rosenborg-spillerne mangler et innarbeidet spillemønster. Det er lite og ingen bevegelse i forkant. Spillerne bruker tid på å orientere seg etter at de har fått ballen i stedet for i forkant. Dermed går det for sent fremover.

(saken fortsetter)

Reaksjonene fra publikum:

Lite folk på Lerkendal Vi uffet oss mye, vi som satt vaglet på de øverste benkene, men det gjorde de sikkert nede på den kalde benken ved gresset også. Jeg er sikker på at instruksene var de nriktige og at intensjonen også var det, men utførelsen sto ikke i stil.

Til slutt visste jeg ikke hva som provoserte meg mest. De svarte som ikke prøvde mer eller de hvite som evnet mer.

Det er ikke så lenge til Norge møter Kypros på Ullevaal. Jeg tror Drillos kommer med mer trøkk.

Intervju med Rade Prica:

Rade Prica etter AEK Larnaka