Når herrenes Golden League starter i Nadderudhallen torsdag kveld, får Guro Røen og Kjersti Arntsen en sjelden mulighet. De skal dømme kampen Island-Frankrike lørdag.

— I Norge dømmer vi herrekamper, og det er ikke lenger noen overraskelse at det kommer kvinner som gjør det. Men det har ikke alltid vært sånn. Vi har gått fra å bli spurt om vi er tidtager/sekretær eller de som mopper gulvet, til de siste sesongene å bli gjenkjent som dommere, sier Kjersti Arntsen, som dømmer sammen med Guro Røen.

To ganger er de to sammen, og Arntsen fire ganger totalt, blitt kåret til Årets dommerpar av spillerne i eliteserien herrer og damer.

— Vi er opptatt av at kvinner og menn skal få de samme mulighetene til utvikling, gjennom likt kamptilbud. Når vi dømmer herrer i Norge, opplever vi at spillere og trenere aksepterer og respekterer oss for kompetansen vi har, sier Røen.

Hun vet at Håndballforbundet støtter dem på alle måter, og at de får viktige oppgaver.

I flere år har paret dømt i store internasjonale turneringer og mesterskap – men – kun i kamper for kvinner.

Spesielt blant utenlandske ledere opplever de at kvinnesynet er annerledes.

— Under en turnering ble vi bedt om å gå ut og shoppe, fordi det kun var herrekamper den ene turneringsdagen. Da hadde vi ikke noe på banen å gjøre, fikk vi høre.

Kjersti Arntsen (t.v.) og Guro Røen føler seg diskriminert. Foto: Svein André Svendsen

Mener de blir diskriminert

— Vi mener den største diskrimineringen er at vi ikke får dømme herrekamper på internasjonalt nivå fordi vi er kvinner. Vi får ikke gjort noe med kjønnet vårt. Dermed blir det en barrière som vi ikke kan overkomme. Vi blir rangert foran mannlige kolleger i mesterskap, men ser at de i løpet av en sesong får bedre nominasjoner og kamper enn oss, for eksempel i Champions League for herrer. Vi ønsker å bli vurdert for det vi gjør og ikke kjønnet vårt, sier Guro Røen.

De får ikke engang dømme EM for 18 år gamle gutter.

Guro Røen i aksjon. Foto: Svein André Svendsen

Valgte dommerkarrierenTrondheimskvinnen Kjersti Arntsen var i en håndballhall første gang da hun var tre år. Hun har levd et liv i håndballen, og startet dommerkarrieren tidlig. 35-åringen er lei av at kompetansen ikke skal komme foran kjønn.

— Vi møter disse gammeldagse holdningene. Og det går like mye på vår adferd som dommere. Vi dømmer etter de samme reglene, men likevel på en litt annen måte enn det men gjør. Vi er opptatt av kommunikasjon på banen, det å ha en god dialog med spillerne, samtidig som vi holder en strikt linje på hva vi tillater. Når det koker på banen i herrekamper her hjemme, og det blir for mange alfahanner på banen, er vi flinke til å passe på at spillerne ikke går i tottene på hverandre, at de blir roet ned og ikke har provoserende adferd. Vi opplever sjelden slåssing, sier Arntsen.

Likevel merker de at observatører dømmer dem strengere enn de gjør overfor mannlige kolleger. Det finnes forskning som bekrefter at lik adferd fra kvinner og menn blir vurdert forskjellig. Og oftest kommer kvinner dårligst ut. Dømming er jo ledelse.

Kjersti Arntsen (t.v.) og Guro Røen får ikke engang dømme EM for 18 år gamle gutter. Foto: Svein André Svendsen

Et grovt overtramp— Vi må bare håpe på en skandale i Det internasjonale håndballforbundet (IHF), slik den vi opplever i FIFA, sier fagsjef Else-Marthe Sørlie Lybekk i Olympiatoppen.

Gjennom sine mange år som internasjonal håndballspiller, men først og fremst som tidligere visepresident i Håndballforbundet, vet hun godt hva de to norske dommerne snakker om.

— Jeg er ikke overrasket over det de opplever, og jeg beklager på deres vegne. De er fantastiske dommere, som har stor respekt i den norske ligaen fordi de gjør det så bra. Dessverre møter de et IHF som lever i en helt annen tid, i en annen verden.

— Det er et grovt overtramp at de ikke blir tildelt oppgaver de er kvalifisert til. Jeg har enda et eksempel på det. Arntsen og Røen ble splittet under VM i Serbia i 2013, enda håndballdømming er team. Arntsen fikk en mannlig partner fra Elfenbenskysten, Røen en fra Korea. Det er helt respektløst, sier Else-Marthe Sørlie Lybekk.

Hun mener problemet er at IHF har 199 medlemsland, og hver har én stemme. Da nytter det ikke hva Nord-Europa mener og stemmer.

Denne helgen er det kongress i IHF i russiske Sotsji.

— Slik jeg ser det, handler dette for mennenes del om å opprettholde sin posisjon. Så lenge ikke kvinnene får være med og bestemme, blir det neppe forandringer. Heller ikke når det gjelder å tillate kvinnelige dommere å dømme menn.

Fagsjef Else-Marthe Sørlie Lybekk i Olympiatoppen ønsker at Kjersti Arntsen (t.v.) og Guro Røen skal få dømme herrene i utlandet også. Foto: Svein André Svendsen

Høyere tempo blant mennDanske Bjarne Munk Jensen, som sitter i dommerkomiteen i Det internasjonale Håndballforbundet, kommenterer Arntsen og Røens innspill slik:

— Kvinner har i enkelte kamper en utfordring når det gjelder størrelsen, som ikke gir godt nok overblikk.

Han kjenner det norske paret godt, og skryter av og er enige med dem:

— Jeg ønsker selvsagt at de beste dommerne skal dømme, uavhengig av kjønn.

- Men hvorfor er det så vanskelig å få internasjonale herrekamper for et kvinnelig par?

— Noen ganger skyldes det den fysiske delen, at herrekampene går hurtigere. Damene kan være like gode teknisk. På den annen side er det ikke umulig å få slike kamper. Det skjedde under siste OL i London, da vi hadde et fransk, kvinnelig tvillingpar som dømte herrekamper. Jeg håper og tror at det norske paret blir tatt ut til OL i Brasil. De er veldig dyktige.