— Det er ingen grunn til at Olaf Tufte (40) skal legge opp, humrer veteranen i Christiania Roklub.

Tor Ahlsand har hatt mye glede av idretten sin også etter at han fikk være med i sommerlekene i Tokyo i 1964. Det var den gangen daværende kronprins Harald var flaggbærer, da nasjonen Nord-Rhodesia ble selvstendig og skiftet navn til Zambia under lekene, og da Norge ikke tok en eneste medalje.

Det virker lenge siden, men allerede i 2020 skal Tokyo arrangere OL neste gang. Ahlsand, som blir 85 år denne måneden, satser på at han får oppleve det. Han har ingen planer om å legge opp.

Premier er det blitt mange av i årenes løp. På vegger og hyller, i skap og skuffer i eneboligen på Røa. Foto: INGAR STORFJELL

En sport for hele livet

Når verdens beste utøvere skal kjempe om gull og ære under OL i Rio om få dager, kommer han til å følge med via TV-skjermen og heie på Tufte og de andre nordmennene i roing. Han synes det er topp at den dobbelte olympiske mesteren fra Horten fortsatt virker så motivert. Og han kjenner seg igjen. For roing gir så mange gleder, og er fin trening uansett alder.

— Jeg trener stort sett hver dag, enten i båten på Bogstadvannet, på romaskin inne, med staver i marka, eller med styrketrening. Om vinteren blir det langrenn og Birken, forteller mannen som har 30 merker. Og som var den første som løp alle etappene i Holmenkollstafetten.

"Pin kroppen din – ellers piner kroppen deg" står det på et skilt ved inngangsdøren til eneboligen på Røa. I døren står en rakrygget veteran, som mener en dag uten trening er uten mening. Og han skal ikke sluntre unna selv om han skal følge med på OL på TV.

Vinden bestemte for mye

Han har vært der selv, deltatt for Norge i dette gjeve selskapet. Den gangen var han medlem av Bærum Roklubb, og det var i firer med styrmann at Oslo-gutten fikk innpass. Birger Knudtson, Ingolf Kristiansen, Eilif Brodtkorb og ham selv hadde en åre hver. Rolf Syversen var styrmann, trener den legendariske Thor Nilsen, som i en alder av 84 år er i OL i Rio. Han har i mange år hatt oppgaver for det internasjonale forbundet.

Minnene strømmer på når Tor Ahlsand tar en titt på utklippsbøkene fra OL i 1964. Foto: INGAR STORFJELL

Den norske fireren ble nummer ni i Tokyo for 52 år siden.

— Det var irriterende at banene var så vindutsatt. Man visste allerede ved trekningen kvelden før hvordan det skulle gå, forklarer Ahlsand.

Han valgte å satse på familien og jobben, og droppet videre satsing internasjonalt. Mannen som deltok i sitt første VM i Luzern i 1962, den gangen i singlesculler, ønsket ikke å bruke så mye tid som krevdes for å henge med i toppen.

Veien til målet er viktigst

Men Ahlsand har likevel holdt taket i årene, og reiser verden rundt for å delta i veteranmesterskap. Og der er han en vinner.

— Roing er en enorm sport, en av de mest anstrengende i verden, sier mannen som drev mye med friidrett, kortere distanser og maraton, inntil han fikk skader i bena. Dermed var roing perfekt.

- Har du gode råd for å holde seg så sprek som du er?

Ahlsand ler.

— Det er fint å sette seg mål, men det er veien som er viktig. Å nå målet er en eventuell bonus, sier mannen som nettopp har vært med i EM for veteraner i München. I september venter VM i København, neste år er det et slags OL for veteraner på New Zealand, som bare går hvert fjerde år. Dit kommer 25.000 aktive fra godt over 100 land. Roing er én av 28 idretter.

Ahlsand er medaljegrossist, og han tror at Norges beste roere også vil komme hjem med medaljer fra Rio.

— Jeg håper Tufte og Kjetil Borch ender på pallen, men det er knallhard konkurranse. Lettvekterne Kristoffer Brun og Are Strandli er så desidert medaljekandidater, og Nils Jakob Hoff kan kanskje overraske i singlesculler, undrer Ahlsand.

- Tror du Tufte, som er 40 år, kommer til å holde på med idretten i mange år fremover, som deg?

— Han bør ikke gi seg uten videre, men det er ikke sikkert at han kommer til å fortsette veldig mange år til på høyt nivå, fordi han tross alt har oppnådd så mye i yngre dager.