BEIJING: Dafne betyr vannnymfe i gresk mytologi, og i overført betydning skremte den flyvende hollender året før OL kanskje vannet av dem som pleier å vinne sprint, jentene fra Jamaica og USA.

Ifølge den samme mytologien var Dafne også vakker, og det samme kan man si om den nederlandske Dafne. Hun kommer neppe til å måtte sende masebrev til sponsorene etter å ha tatt sølv på 100 meter og gull på 200. Ikke siden tyske Katrin Krabbe vant 200 meter VM i 1991 har gullet gått til en løper fra Vest-Europa. Krabbe ble senere avslørt for doping. Selv om Nederland har fått kritikk for få dopingkontroller, får vi håpe at Schippers har rent blod i årene.

Tidligere syvkjemper

«Det har vært en tøff beslutning for meg. Men det føles godt. Jeg ser frem til VM og OL», skrev Schippers på Twitter i juni. Så lang tid gikk det før hun bestemte seg for å droppe en annen øvelse hun er glad i, syvkampen. Etter å ha tatt to sprintgull under EM i Zürich i fjor, annonserte nemlig 23-åringen at hun skulle tilbake til mangekampen.

Etter den formidable sprintsuksessen i VM spørs om vi får se Schippers i syvkamp noe mer.

På sett og vis kan hun kalle seg verdens raskeste på 200 noen gang. Florence Griffith-Joyner har riktignok løpt på 21,34, men få tror at hun var ren. Det var i alle fall ikke Marion Jones, som har 21,62. I tillegg ble den tiden notert i høyden i Johannesburg.

Raske nederlendere

Raske nederlender er ikke noe nytt. Nelli Cooman var i toppen i mange år på 1980-tallet, og for dem som husker enda lenger tilbake var Fanny Blankers Koen en legende. Hun tok fire OL-gull i London i 1948 og også fem EM-gull – to av dem i Oslo i 1946. Nå kalles Schippers den nye Blankers-Koen.

Europeiske friidrettsledere gnir seg i hendene. De har lenge savnet en vesteuropeisk jente i sprinttoppen.

Dafne Schippers kan regne med en viss oppmerksomhet før neste års EM på hjemmebane i Amsterdam og OL i Rio!