Tore Asheim, Viking

Det er ganske utrolig hvordan fotballen har blitt ekstremt politisk korrekt også på supportersiden.

I fjor var det Molde som grein om litt harmløs harselas fra RBK-spillere på gullfest, nå er det min medblogger og navnebror Tore Tobiassen som er indignert på Yann Erik de Lanlays vegne.

Dette overrasker meg faktisk, jeg ville trodd en virkelig dedikert og lojal Viking-supporter som Tore ville ha full forståelse og aksept for denne reaksjonen.

LES INNLEGG FRA TOBIASSEN:

Det er greit nok at RBK bare er en rival i vårt hode, og at de Lanlay-salget bidro til en slunken Viking-kasse. Dette er de rasjonelle argumentene. Dette er hva en må rette seg etter i 2016, slik at ingen blir tråkket på tærne.

BAKGRUNN:

Dog har det seg også sånn at samme de Lanlay tvang overgangen frem, og så kalte seg selv for en ekte Vikinggutt. En betegnelse han frasa seg i det øyeblikket han ikledde seg Rosenborg-trøye. Han er ikke en lojal lokal helt lenger.

Tobiassen trekker inn Alexander Gabrielsen og Jone Samuelsen, men det er et meget klart skille fra disse to til de Lanlay. De ble ikke satset på i Viking. De måtte videre. Da er det ingen grunn til å pipe. Det er ingen grunn til bitterhet. De kom ikke med tomme kjærlighetserklæringer i etterkant. Derfor blir de godt mottatt, mens de Lanlay blir pepet på.

Dette er ikke rakettkirurgi, det er heller ikke hjernevitenskap. Jeg undres på om enkelte ønsker å ta ut alle følelser fra fotballen når det reageres på dette. Det er mye verre med de som blir indignerte av slike handlinger enn med de som piper.

En høster som man sår, og dette vet jo selvsagt de Lanlay. Dette er ikke drapstrusler, det er ikke ukvemsord over streken, det er en pipekonsert mot en spiller som tok den enkle veien ut og så omtalte seg selv som en ekte Viking.

Den kjøper jeg ikke. Ikke da, og ikke nå. Han var helt, nå er han RBK'er.

Har du fått med deg disse sakene?