Tradisjonen Viking-Rosenborg i generalprøven før Tippeligaen sparkes i gang er alltid spennende. Det er greit nok å se laget bryne seg på russiske lag og førstedivisjonsmotstand, men det er først etter å ha målt krefter mot RBK en uke før det smeller at vi klarer å se om vi kan kjempe i toppen i år.

Dessverre var det ikke Abdi sine fighterevner, Abdullahi sine mottak eller Bringakers mål i stadiondebuten som ga meg lyst til å skrive etter kampen. Det var buingen mot De Lanlay.

Tore Arholm Tobiassen, Viking-supporter.

Det var glissent og usedvanlig lite lyd fra felt F denne kampen, mens hos F19 på motsatt side av stadion vaiet det svære mørkeblå flagg og de sang uavbrutt gjennom hele kampen.Hordene prøvde seg med noen små pip innimellom, men det var først når Rosenborgs nummer 11 var borti ballen at det ble skikkelig gang fra store stå. Og det handlet ikke om å støtte sitt eget lag, men om å pipe på en ung gutt fra Vaulen.

Altså, jeg skulle mer enn gjerne sett Yanni i mørkeblått, men som Vikingsupporter har jeg lært at jeg sjeldent får alt jeg ønsker meg av fotballnissen. Og den smertefulle sannheten er at salget av De Lanlay langt på vei reddet klubbens økonomi i fjor.

Generelt synes jeg Viking har et flott publikum og jeg kjenner meg sjeldent igjen i riksmedia sitt stereotypiske bilde av Stavanger som en overdrevet kravstor by med et kjipt publikum.

Og jeg synes vi er flinke til å ønske gamle helter velkommen tilbake når de er på stadion, enten det er Jone Samuelsen, Aleksander Gabrielsen eller andre. Derfor blir jeg småforbanna på denne gjengen som står og buer på en lokal unggutt i en annen drakt enn mørkeblå istedet for å bruke stemmen på å støtte laget sitt.

Dere kan i det minste gi Viking like mye lyd neste gang?