Et tap borte for Sparta, som alltid er gode hjemme, er ikke krise, men det er måten det skjer på som ikke er godkjent. Jeg sitter vel også igjen med følelsen av at vi tapte et poeng mer enn at vi vant to etter kampen mot M/S. Samtidig har vi vært heldige, vi har snublet litt i serieåpningen, men det har de fleste andre lagene også.

Sparta tapte for Stjernen, Vålerenga står med 3 poeng etter 3 kamper og er vel mindre fornøyd med starten enn det vi er. Lørenskog har også tapt litt poeng her og der, og jeg sitter egentlig igjen med en følelse av dette kommer till å bli en sesong hvor alle slår alle.

Jeg skrev det i forrige blogginnlegg at det blir ingen walk-over-liga i år. Selv synes jeg at vi ikke burde miste et eneste poeng mot M/S og Kongsvinger, men de som så kampen sist ser at det ikke er et lett lag å spille mot. M/S var som å se oss i CHL, kompakt forsvarsspill, drar ned tempoet og effektive på de mulighetene de får.

SPARTA-JUBEL: Her fortviler Oilers-keeper Ruben Smith (t.v), mens Spartas spillere jubler. Foto: TORBEN JOHANSEN

Utover de to lagene ser de 7 av motstanderne våre ut til å være i stand til å ta poeng fra hvem som helst. Det er et sunnhetstegn for norsk hockey. Jeg vil jo tro at du vil ha topplag og bunnlag, lag som får skader eller lag som overrasker. Stjernen ser etter tre kamper ut til å bli den store overraskelsen i år. Poenget er så enkelt at hvis du ikke er på topp hver gang den pucken droppes så setter du deg og laget ditt i en posisjon hvor du kan tape for alle.Som sagt har vi vært litt heldige. Vi har ikke prestert opp mot vårt beste så langt i sesongen og jeg kunne skrevet en blogg om mine tanker og synspunkter på hvorfor, men vi ser heller fremover istedetfor å dvele ved fortiden. Vi møter Lillehammer i morgen, og seier i en tøff bortekamp der vil føre oss oppover på tabellen mot dit vi ønsker å være.

Tirsdag er det kamp borte mot Bern i CHL, en kamp vi alle noterte i kalenderen på forhånd. Bern er tilskuerkonge i Europa med sine 16 000 og begge lag har fortsatt mulighet til å gå videre fra gruppespillet. Påfølgende torsdag og lørdag spiller vi hjemme mot Stjernen og Storhamar. Vi spiller altså søndag, tirsdag, torsdag, lørdag. Vi spiller altså fire tøffe kamper på 7 dager. Det er altså ikke noe å hente på å bruke energi på det som har vært, kampene kommer så tett på i ishockey at man må lære seg å takle nederlag og se fremover.

Vi minnes Bjarne Klingsheim

Sponsorer, supportere, ansatte, frivillige og spillerne i Oilers har ved flere anledninger blitt kalt Oilers-familien. Det er akkurat det vi er, en familie. Der alle blir verdsatt for den de er og det eneste som er viktig er samholdet og gleden vi deler for ishockey. Den 16. mai i år mistet Oilers-familien et kjært medlem. De som var på kampen mot Manglerud/Star delte et minutts stillhet sammen med Oilers-familien for å minnes at Bjarne Klingsheim var gått bort.

Den aller nærmeste familien var med i begravelsen i sommer, men det var på sin plass å hedre Bjarne da sesongen igjen dro i gang. Bjarne fulgte Oilers fra første dropp og hadde med det lenger fartstid i Oilers enn de aller fleste av oss. Han la ned utallige timer som frivillig. Hans innsats ble lagt merke til også utenfor Stavangerhockeyen og i 2009/10-sesongen ble Bjarne hedret som årets frivillige i norsk hockey.

Stavanger Oilers var heldige som hadde Bjarne. Mennesker som Bjarne er uvurderlige!

Som er villige til å gi av sin tid for å hjelpe andre — uansett organisasjon eller situasjon. Som er villige til å jobbe i utallige timer uten betaling for det. Jeg tror absolutt ikke Bjarne kjente det som noen byrde, men en kilde til ny energi. Jeg tror at Bjarne kjente sin tilhørighet til oss guttene på laget, han følte seg som en av laget og jeg tror han følte seg ung igjen når han var med oss.

Selv om han maste seg gråere og gråere i hårene på at vi måtte skyndte oss å legge svettetøyet til vask - slik at han kunne komme seg raskere opp til lunsjen - tror jeg at han nøt å være med oss.

Hvis vi hadde trent ekstra eller var treige truet Bjarne med; «hvis du kje får opp fartå, å hive svettatøye oppi nå, så komme eg å fyre deg». Det gikk så langt at den gang 75 år gamle Bjarne lekesloss med Michael Brandasu fordi han brukte for lang tid.

Han hadde også et spesielt bånd til Joakim Hjelm fordi de begge var fra Vaulen. «Me Vaulenguttar har draget på damene», mente de. Bjarne likte ikke musikken som ble spilt i garderoben, han skrudde alltid ned lyden, «kan kje hørra på den der driden der». Han likte best Elvis og det visste vi for Bjarne gikk ofte og sang i gangene.

Da TV Vest lagde minidokumentaren «sammen er vi sterke» ble Bjarne fremhevet i episode 2. Den kan sees her.

Takk for alle minnene Bjarne, du blir aldri glemt hos oss.