Torsdag kommenterte Bach for første gang at Oslo ikke lenger er aktuell søker for OL i 2022. Han kaller beslutningen i hovedsak «politisk», gitt at Norge har en mindretalls— og koalisjonsregjering.

— Vi føler med de norske utøverne og idrettsbevegelsen som var veldig engasjert i søkerprosessen fordi de innså hva slags løft det ville gi idrett og folkeidrett i Norge, sier Bach.

- Ikke engang en blåveis

Da Oslo trakk sitt kandidatur, ble Den internasjonale olympiske komité (IOC) sittende igjen med to søkere, Kina og Kasakhstan. Oslo var fjerde kandidat som endte med å trekke søknaden etter at Stockholm, Krakow i Polen og Lviv i Ukraina hadde gitt seg.

Bach trekker på skuldrene av påstander av at IOC har fått en real gjennomgang i lys av kritikken som har framkommet den siste tiden.

— Vi har ikke engang fått en blåveis. Vi bør ikke glemme at vi har to kandidater, Beijing og Almaty, som har svært interessante tilbud, sier Bach, som tok over som president i september fjor.

IOC fortsetter nå arbeidet med å redusere kostnadene ved lekene og ved søknadsprosessen. Arbeidet munner ut i reformprogrammet Agenda 2020 som skal vedtas i desember.

Endrer søknadsfilosofi

— Vi ser av søknadene til 2022 at verden er inne i en krise, en finanskrise. Det betyr - og det er jo helt legitimt - at det kommer flere spørsmål fra folket om finansieringen av lekene, sier Bach.

I stedet for at søkerbyene skal tilpasse seg IOCs kriterier, bør vekten nå legges på at lekene skal være en del av byens utvikling.

— Vi vil foreslå å endre filosofien i søknadsprosessen, sier den tyske presidenten. Bærekraft og arven etter OL blir sentralt fremover.

— Tidligere har vi bedt byer om å oppfylle visse krav, men i framtiden vil vi foretrekke å spørre byene om hvordan de selv ser at OL kan passe inn i deres utvikling på lang sikt. Det gjelder sosialt, idrettsmessig, økologisk og økonomisk, sier han.