Si de tre bokstavene I, O og C etter hverandre her i Norge om dagen, og du får sannsynligvis irritasjon og ordet «pamp» i retur.

Den internasjonale olympiske komité (IOC) står svært lavt i kurs hos nordmenn for tiden, og mange er svært lite innstilt på å innfri organisasjonens mange krav i forbindelse med et eventuelt Oslo-OL i 2022. Onsdag hadde VG tittelen «IOC krever gratis sprit på stadion og cocktail-party hos Kongen».

Onsdag kveld ble det klart at Høyres stortingsgruppe gikk inn for å si nei til OL i Oslo.

  • Jeg synes også det er klønete at ikke IOC bare kan ta de kostnadene selv, så kan de ha de hotellene og de barene som de selv ønsker. IOC tjener rundt 30 milliarder kroner i løpet av en fireårsperiode. Av disse går 93 prosent tilbake til idretten, og drifter særforbund og nasjonale olympiske komiteer over hele verden. Da blir summene det snakkes om her veldig små. Det hadde vært mye bedre om IOC bare tok regningen selv, og så fikk heller overskuddet som deles ut bli litt mindre, sier Ådne Søndrål til aftenposten.no.

Et «mini-FN»

Den olympiske mesteren på skøyter fra 1998 kjenner organisasjonen bedre enn de fleste. Fra 2002-2006 var han utøverrepresentant i IOC.

IOC, her ved president Thomas Bach, har skapt reaksjoner med sine krav til OL-arrangører. Foto: Reuters

Han sier at han aldri opplevde organisasjonen som pampete. - Nei, jeg gjorde aldri det. Det er en organisasjon som er opptatt av idretten og IOCs ve og vel. Det er veldig mange ressurssterke mennesker der. IOC har definitivt godt av frisk luft, nye tanker og ideer, og det er veldig bra at folk ønsker endringer. Men det er en organisasjon som skal favne alle land i verden, litt som FN, og da endres den ikke over natten akkurat som vi ønsker. Vi sitter i Norge og har våre ideer og syn, og i andre land tenker de helt annerledes. IOC trenger fornyelse, de har noen klønete krav, men det må sees i den rette konteksten.

Under Sotsji-OL ble Ole Einar Bjørndalen, tidenes vinterolympier, valgt inn som utøverrepresentant. Han gikk imidlertid ikke inn i organisasjonen på grunn av ønske om å bli pamp.

  • Jeg synes vi skal behandle gjestene våre slik man behandler alle gjester, og gjøre minst mulig forskjell på folk. Noen ganger passer det å servere både kongelige og IOC-gjester lapskaus, vafler og rød saft. Jeg synes det er på sin plass at også IOC gir sitt bidrag til å få OL tilbake til et mer folkelig nivå.

Bjørndalen sier at heller ikke han opplever organisasjonen som et pampevelde, og at han skjønner at folk reagerer på noen av kravene som oppleves som unorske.

  • Jeg opplever IOC som en mangfoldig organisasjon som er opptatt av å forbedre og fornye seg. Jeg tror faktisk at IOC-representanter ville sette pris på å få servert norske vafler med brunost i 2022. ## Reformvilje

Søndrål sier at det er et enormt spenn i sammensetningen av medlemmene, og at det strekker seg «fra folk som meg og Bjørndalen til kongelige».

  • De kongelige forventer kanskje å bli behandlet som kongelige, men det blir bare dumt å kreve å få komme på slottet. Jeg tror de er mest opptatt av at landets statsoverhode støtter arrangementet.

Både Søndrål og Bjørndalen peker på det store reformarbeidet som IOC nå er inne i. Søndrål mener Norge ville fått en veldig god mulighet til å påvirke organisasjonen ved å arrangere et OL slik vi ønsker det, og prege det med våre ideer.

  • Jeg tror aldri reformviljen har vært større i den olympiske historien, sier den tidligere skøyteløperen.

Ole Einar Bjørndalen mener også utviklingen i organisasjonen er positiv.

  • Jeg synes at reform-prosessen Agenda 2020 peker i riktig retning. Mitt inntrykk er at IOC er lydhøre for den kritikken som fremsettes, og ønsker å fornye seg, og bli mer folkelige.