– Det er knyttet mange negative assosiasjoner til IOC og OL. Vi har nå fått innblikk i en ekstravaganse som i andre land kan være normal, men som overhodet ikke appellerer til den norske levemåten og virkelighetsforståelsen, sier Tor W. Andreassen, omdømmeekspert og professor ved Norges Handelshøyskole.

Listen over hvordan Oslo-OL skulle behandle IOC-medlemmene, skapte onsdag stor debatt. Onsdag kveld ble det klart at Norge stanser prosessen med et Oslo-OL.

– IOC og OL er gått fra å være noe mange land gjerne vil ha, til å bli noe man ikke vil assosieres med. IOC er blitt spilt sjakk matt. Det bør være kjempepanikk der nede nå, sier han.

Omdømmeekspert Elizabeth Hartmann i kommunikasjonsbyrået Siste Skrik mener det går et skille mellom nordmenns holdning til OL og holdningen til IOC.

– Jeg vil tro det er mye sterkere motstand mot IOC enn mot OL. Nordmenn liker sport og folkefest, men vi liker ikke kanapeer, svarte limousiner, store hotellsuiter – all særbehandlingen, sier hun.

– Endret oppfatning siden 1994

Begge de to ekspertene mener IOCs omdømmeutvikling de siste årene har vært negativ.

– De som er fanatisk for eller imot et OL i Norge, har kanskje ikke blitt påvirket, men for den store gruppen i midten, har utviklingen i måten OL og IOC fremstår på, vært viktig. Mange har nok endret oppfatning siden sist vi arrangerte OL, i 1994, sier Andreassen.

– Hva er forskjellen på da og nå?

– Mange har kanskje innsett at IOC er noe annet enn det de trodde. Vi har sett korrupsjonen og hvordan OL er blitt brukt til propagandaformål i Russland og Kina. Vi har hørt argumenter om at det skal bidra til å utvikle menneskerettigheter, men ingenting har skjedd.

– Ikke så attraktivt som vi trodde

Andreassen peker også på at alle de andre vestlige landene som opprinnelig var med i kampen om OL, har trukket seg ut.

– De har gjort økonomiske kost-nytte-vurderinger og fått frem hva OL koster for folk flest. Når alle de andre trekker seg, bidrar det til å underbygge holdningen om at dette ikke er så attraktivt som vi trodde, sier Andreassen.

Hartmann mener debatten i forkant av OL i 2022 har vært en helt annen enn før OL i 1994. – Vi lever i en helt annen medieverden i dag enn før 1994. Gjennom sosiale medier kan alle delta debatten og påvirke beslutningen på en annen måte og mange flere får komme med sin mening. Det er også en mye større grad av åpenhet – vi vet hvilke krav som stilles av IOC, sier hun.

Hartmann sier hun ville vært bekymret for utviklingen om hun satt på toppen i IOC.

– Jeg er bekymret for fremtiden til OL. Det er viktig at man har oppslutning ikke bare om sporten, men om hele arrangementet og IOC som system. Den diskusjonen vi har i Norge, synes også å bli mer og mer aktuell i andre søkerland. Det er lenge siden London søkte om OL, det kan godt hende diskusjonen der hadde vært en annen hvis de skulle søkt i dag.

London arrangerte sommer-OL i 2012. ## Tror Cola og McDonalds blir

Andreassen ved NHH tror utviklingen kan ramme IOCs inntekter fra annonsører.

– Verdien av sponsorpakken er helt betinget av mediedekningen og oppmerksomheten i samfunnet. Hvis færre ser på OL med positive øyne, vil prisene på annonsekontraktene falle, sier Andreassen.

Han tror imidlertid at det skal mye til før store annonsører som Coca-Cola og McDonalds vil trekke seg helt ut.

– Men for å snu den nåværende trenden, må IOC tydeligere få frem sitt samfunnsbidrag og ikke bare legge OL til land som er autoritære eller steinrike. Moderasjon og demokratiske valgprosesser må være stikkord. Når Tyskland trekker seg, bør varsellampene blinke.

Hartmann tror de store annonsørene vil fortsette å sponse OL som før — inntil videre.

– Tradisjonen har vist at IOC får dette på plass uansett. Coca-Cola vet at hvis ikke de tar det, går det til Pepsi. Disse selskapene tenker nok ikke først og fremst på omdømmet til IOC, i hvert fall ikke før det er så dårlig at det vil påvirke deres egen merkevare på en negativ måte.