MASPALOMAS (adressa.no): En prikkskytter. Det var det Kåre Ingebrigtsen ønsket seg da han skulle hente erstatteren til Alexander Søderlund. Etter snart to uker på Gran Canaria er han ikke i tvil om at Christian Gytkjær er nettopp det.

En prikkskytter.

— Vi har trent hardt, og også Christian har hatt tunge bein tidvis. Men han viste i Haugesund hvor kald han er foran mål. Og har fortsatt med det her, sier Bruttern til adressa.no.

— Na. Det er tidlig ennå, og jeg har hatt ferie før jeg kom hit. Jeg kommer til å bli skarpere. Samtidig er jeg her for å score. Jeg vil ikke snakke om så og så mange mål, men en spiss i Rosenborg skal til enhver tid kjempe om å bli toppscorer i serien, sier Gytkjær selv.

LES OGSÅ:

(krever innlogging)

Den «moderne» RBK-spissen

Mens adressa.no har vært på Gran Canaria har Gytkjær vist seg som ei «målgeit» under øktene. Han setter ballen i hjørnene. Dansken har også vist ferdigheter med mann i ryggen, og har god teknikk. I fjor spilte han som én av to spisser i Haugesund, men har spilt i 4-3-3 både hos Rogaland-klubben og i Danmark.

Samtidig er han ikke et like tydelig oppspillspunkt som mange av forgjengerne i rollen. Alexander Søderlund ble det mer og mer, etter å ha fått tid til å tilpasse seg. Går man lengre tilbake i tid, er Steffen Iversen, Frode Johnsen, Sigurd Rushfeldt og John Carew alle eksempler på typiske oppspillspunkt i 4-3-3. Og Gøran Sørloth.

Den gangen, tidlig på 90-tallet, var mye av RBKs spillestil tuftet på at en midtspiss trakk til seg flest mulig forsvarere, var god feilvendt, og åpnet for bakromsløp fra kantene. I tillegg til å støtte indreløperne.

Nå forklarer Bruttern at RBK tenker litt annerledes:

— Rommene har forandret seg i fotball. Folk løper mer, og det går fortere. Gøran Sørloth er ikke spiss i Rosenborg lenger. Nå er det veldig viktig for oss at spissen kan variere. At han av og til kan møte og være feilvendt, men også at han starter i rom selv. At han trekker med seg midstopperne dypt i banen, og lager større plass for indreløperne våre, sier Bruttern.

Dette har også sammenheng med spillertypene Bruttern bruker på som kanter. I tidligere tider, som i Harald Brattbakk og Mini-perioden, hadde RBK tydeligere bakromkanter enn i dag.

Pål André Helland er en klassisk «innoverkant», som gjerne får ballen i beina, dribler sin mann, og enten skyter eller legger inn. På motsatt side kjemper Yann-Erik de Lanlay og Elbasan Rashani til å kjempe om en plass. Begge er hurtige nok til på true bakrom, men er også glade i å få ballen i beina.

Når RBK trener angrepsspill på Gran Canaria får da også vingen lov til å variere: Enten å møte ballen i rommet mellom motstandens forsvar og angrep. Eller å stupe i bakrom.

— Fotballen utvikler seg hele tiden. Dette er noe vi har jobbet med en god stund, påpeker Bruttern.

Sørloth: - Patriot av «møtespissen»

Gøran Sørloth selv, som altså ikke spiller for Rosenborg lenger, har sterk tro på at Gytkjær blir en måltyv for RBK. Han har også forståelse for at det er flere veier til Rom, men er selv fortsatt av «den gamle skolen»

— Jeg er patriot av spissen i 4-3-3 er et tydelig oppspillspunkt, som trekker på seg folk og skaper åpninger for kantene til å gå i bakrom. Vi er litt uenige der, jeg og Bruttern, men det er ikke noe fasit. Det aller viktigste er at spillestilen sitter og fungerer, sier han, som er enig i at spillerne er bedre trente enn på hans dager, og løper mer.

— Men fotballbanen har verken blitt større eller mindre enn den gangen. Rommene er der fremdeles, sier Sørloth.

Bruttern: - God feilvendt

Tilbake på Gran Canaria er Bruttern uansett sterkt uenig med alle som har lurt på om Gytkjær er et oppspillspunkt i 4-3-3. — Det er han uten tvil. Han har spilt mye 4-3-3, og har teknikken til det. Så skal vi selvsagt jobbe med rollebeskrivelsen hans hele veien. Det aller viktigste for oss når vi skulle hente spiss var å få tak i en som er i boks og kan score mål. Og det er han veldig god til, sier RBK-treneren.