Harald Sunde spilte på midtbanen, Odd Iversen spilte spiss. Sammen ble de superparet som kjempet Rosenborg opp fra 1. divisjon på midten av 60-tallet, og den dynamiske duoen var instrumental da nyopprykkede trøndere tok sitt aller første seriegull i 1967. Og det med en kjemi som ble til nesten ved første møte på fotballbanen.

— Jeg husker Odd som en kjempereal gutt. Han kom vel til Rosenborg i 1966, og vi fant tonen veldig fort. Vi trengte ikke mer enn et par treninger før vi merket kjemien mellom oss på banen. Vi spilte nesten alltid på samme lag, også på trening, og kjente hverandre godt, sier Sunde.

TRES AMIGOS: Rosenborgs store trio Harald Sunde, Odd Iversen og Nils Arne Eggen har landet «noen ganger» på Værnes i sin fotballkarriere – med eller uten sombrero. Denne gangen syntes de det var godt å komme hjem til surt trøndersk vintervær etter forballandslagets «drømmereise» i Mexico og Guatemala. Foto: Adresseavisen

Som har holdt delvis kontakten med Iversen inntil det siste.

— Jeg viste at han var dårlig, men de gangene jeg snakket med ham sa han at han var i fin form. Han visste kanskje ikke hvor alvorlig det var, sier Harald Sunde, som sist traff sin tidligere rekkekamerat på seinsommeren i år.

- Ingen kan måle seg med Odd

Odd Iversen sovnet stille inn på Øya Helsehus mandag ettermiddag. Sunde minnes en flott mann, men ikke minst en fantastisk lagkamerat.

— Han var et fantastisk menneske og en glimrende fotballspiller. Det var herlig å spille sammen med en spiller som var så god, og scoret så mange mål. Det er ingen av dagens spillere som kan måle seg med ferdighetene foran mål, sier Sunde.

— Han levde for det å kunne score mål. Gikk han målløs av banen, var det ikke noe artig. Vi kunne ha kamper der vi andre argumenterte for at vi spilte bra, men da kom en av de kjente replikkene om at «det står ikke noen mål på midtbanen», flirer han.

SAMMEN I VASKERIET: Odd Iversen (t.v.) og Harald Sunde sammen igjen, som materialforvaltere i RBK. Bildet er fra 2003. Foto: Rune Petter Ness

— Stor i kjeften, men holdt det han lovet.

Iversen er kjent for en mann som alltid hadde en offensiv holdning og en kommentar på lur, men privat opplevdes han annerledes enn i de utallige avisoppslagene om storscoreren.

— Det er nesten rart å si det, men han var en beskjeden kar på utsiden av banen. Han var en snill mann som alltid stilte opp, ogen det ikke var noen problemer med. Han hadde alltid glimt i øyet, og en artig kommentar på lur. Han kunne virke stor i kjeften, men han holdt alltid det han lovet. Et eksempel er da vi spilte Europacupkamp mot Rapid Wien en gang. Vi tapte 3–0 hjemme, men Odd ga aldri opp. Han sa på bortekampen at han skulle score tre mål. Det gjorde han, sier Sunde, om kampen i 1968 da Iversen selvsikkert sa «Æ score tre» til frammøtte journalister på flyplassen i Wien, før han scoret alle Rosenborgs mål i 3-3-kampen på Prater Stadion.

Sammen i Belgia

To år senere ble Sunde og Iversen utenlandsproffer da radarparet gikk til belgiske Racing Mechelen.

RADARPARET: Odd Iversen og Harald Sunde søkte proffeventyret sammen i Belgiske Racing Mechelen i 1970 Foto: Adresseavisen

— Han hadde tilbud fra Ajax og flere andre storklubber. Men han var en beskjeden kar, så det ble sikkert bedre da vi kunne være to om å reise, sier Sunde.

Det var på en sommerturne i Norge i 1971 at Iversen fikk en alvorlig kneskade som skulle hemme ham resten av karrieren.

— Jeg husker han fikk seg en real smell i kneet i en treningskamp. Det gjorde at han mistet halve sesongen, og slet med kneet resten av karrieren. Han ville bare spille. Og han var så god at han ble sluppet utpå selv om han ikke var helt frisk. Skaden hemmet ham, sier Sunde.

Gjenforent i RBK

Sesongen etter ble Iversens siste som utenlandsproff. I 1973 ble han gjenforent med Sunde i Rosenborg. Sunde har mange minner fra tiden med Iversen, men husker spesielt en situasjon som oppstod da engelskmannen George Curtis ble RBK-trener i 1969. Det øyeblikket har blitt smått legendarisk, og blir stadig gjengitt den dag i dag.

Odd Iversen sammen med trener Curtis i 1969. ”This is a ball” sa Curtis – itj gå så fort frem, repliserte Ivers. Foto: Adresseavisen

— Han var journalistenes drøm og det var mange skriverier. Jeg husker det året Curtis kom og begynte å fortelle oss om hvordan vi skulle spille fotball. Han sa til oss «this is a ball», og da ble det nok for han Odd. Han sa bare «æ går ut for å varm opp æ», før han gikk ut på banen, flirer Sunde.