Der hvor uttrykk som enestående og fantastisk er det første som faller i munnen når man skal prøve å finne ordet som forteller hva vedkommende sto for, så er det noen mennesker som plasserer seg utenfor alle de åpenbare uttrykkene.
De kan bare karakteriseres med egne ord og vendinger.
Odd Iversen var en slik idrettsmann. Den som prøver å fremstille Ivers som noe så enkelt som en meget god fotballspiller, dem er det tross alt mange av, mister poenget. Han var først og fremst en totalt annerledes fotballspiller.
Odd Iversen er død
Mye mer enn tallene
Det som står igjen i statistikkene, duger heller ikke for å karakterisere denne mannen. Riktig nok er 30 mål på 18 seriekamper i norsk toppdivisjon en ganske uslåelig rekord. Men når det gjelder landskamper og landskampmål, mesterskap og karriere, så kommer tallene til kort.
Fordi Odd Iversen var for talentfull for sin tid, for god for den karrieren og livsstilen han valgte.Og i bunnen av hele hans bemerkelsesverdige periode som fotballspiller ligger det et forhold til publikum som heller ikke kan sammenlignes med andres.
Nils Arne Eggen: - Odd var den beste
Selve øyeblikket
Han hadde en livsførsel som det ikke lenger er noen oppgave å tone ned, offentlig som den var både den gangen og i de senere tiår. Han hadde en innstilling til sin idrett i strid med alle oppfordringer om å passe kropp og sjel. Han levde for og i øyeblikket, spesielt det øyeblikket da han vant enda en duell, avfyrte enda et skudd, sendte enda en ball i nettet.
Vant enda en kamp for sitt lag og sine venner på tribunen.
Odd Iversen var på mange måter tribunens representant nede på banen.
Skammelsrud: - Odd var alltid positiv og flink til å støtte oss
Rått og uredigert
Vi som er gamle nok til å ha sett ham i aksjon, rått og uredigert, har også fått oppleve disse øyeblikkene da en pasning inn i 16-meteren var noe mer enn et innlegg og et angrep. Fordi Odd Iversen var der inne.
Med voldsomme kliv og usedvanlige spenst hadde han en rekkevidde som ingen kunne krympe, heller ikke keeperen med armer til hjelp. Det kunne se voldsomt ut med de lange skrittene og de knoklete duellene — og det var voldsomt! – men det hadde den ene gode hensikt som en ekte angrepsspiller setter foran alt: Å lage mål.
Da meldingen kom om at Ivers var gått bort, var min første tanke nettopp denne. Hvordan skal alle som nå blir bedt om å si noen ord, finne formuleringer som treffer? Dette er ett forsøk.
Det blir heller summen av beskrivelser som i dette døgnet og de kommende dager vil gi et bilde av det merkelige fenomen som het Odd Iversen og var fotballspiller.
Fotballpresidenten: - Odd var en enestående person
Gikk vill
Det som aller mest er å beklage når hans spillerkarriere skal summeres, er at han gikk seg så vill da han ble proff i Belgia i 1970. Racing Mechelen var en altfor dårlig klubb, og Odd Iversen så altfor god til at klubben fikk seg til å behandle ham anstendig. Plaget av skader ble han sendt på banen i kamp etter kamp for å redde klubben.
Mye av det ypperste i hans talent ble ødelagt der.
Han sparte seg ikke da heller. Heller ikke da han gikk til Vålerenga eller noen gang i Rosenborg.
Odd Iversen sparte aldri på noen ting.