Året var 1981. Som en av to keepere, delte en ung Ola By Rise på jobben mellom stengene med Anders Eggen. Det ble ingen gullsesong, for Rosenborg sprakk på oppløpet. Til slutt ble det bronse. Men bronsen glapp for unge Ola, som manglet en kamp på å få medalje.

Ga bort medaljen

Da viste Odd Iversen sin storhet.

— Med den største selvfølge ga Odd bort bronsemedaljen sin til meg. Jeg har aldri glemt det, og det var en veldig inspirasjon. For meg betyr den medaljen like mye som alle gullmedaljene jeg fikk senere. Det fortalte noe av storheten hans, en side som han ikke fikk mye kred for, sier Ola By Rise.

Størst gjennom tidene

By Rise mener Iversen er intet mindre enn tidenes Rosenborger.

— Med all respekt for de andre legendene - Odd er Rosenborgs største spiller gjennom tidene. Han var en ener i sin tid, en artist med en vannvittig råskap og målteft. I tillegg hadde han mental styrke. Som Nils Arne pleide å si: Odd Iversen kan alt om fotball, han vet bare ikke hva det heter – og det illustrerer at Odd hadde en intuitiv og genial forståelse for spillet, sier By Rise.

Puttet to som punktum

Keeperlegenden har også sterke minner rundt avslutningen på Iversens karriere. En kamp hvor han selv stod mellom stengene. På bortebane i siste serieomgang mot seriemester Viking i 1982. — Til tross for at Viking rundspilte oss totalt, stod det bare 1-0. Så kom Odd inn: Pang! og 1-1. Like etter satte han inn 2-1. Jeg husker at Vikingkeeperen applauderte åpenlyst etterpå. Selv om det endte 2-2 til slutt, berget vi poeng takket være en 37 år gammel målscorer som nesten ikke hadde bein å stå på, men som kunne score mål, sier han.