DRAMMEN: Fire nordmenn mot to russere i finalen. Sergej Ustiugov og Nikita Krjukov hadde å stille opp med. I løpet av bysprintens 11 år har kun Emil Jönsson tatt med seg seieren ut av landet. Han vant i 2010 og i 2011. Sistnevnte år ble sprinten derimot arrangert på Konnerud, like utenfor byen.
Weng: - Skal trene i overkant av det jeg tåler. Blir det smell, så blir det smell.
- Vinterfestival i Oslo ikke viktig for langrennsløperne
- Petter lot nok som han ikke hørte meg
— Kult å tapetsere pallen
— Det var veldig kult å tapetsere pallen foran hjemmepublikum, sier Eirik Brandsdal. Han stakk av med seieren i Drammen onsdag, foran Finn Hågen Krogh, Ola Vigen Hattestad og Sondre Turvoll Fossli.
Sistnevnte gikk på hjemmebane, men hadde ingen sjanse i finalen. VM-reserven måtte se trioen nok en være et hode foran – akkurat som de var i uttaket til Falun.
Godfølelsen til stede
Brandsdal forteller om en perfekt dag på jobben. Kjelsås-guttens fjerde sprintseier for året kom på en bølge av godfølelse.
— Jeg følte meg bare sprekere og sprekere ut i løpet. Det er jo den beste sprinten man kan ha når man går sprint. Det er lite å klage på, smiler han til media etter rennet.
VIDEO: SE INTERVJU MED BRANDSDAL ØVERST I SAKEN.
Kameratskap
Onsdagens vinner omfavnet Finn Hågen Krogh og sprinttrener Arild Monsen etter seieren. Forholdet dem imellom er ekstremt godt.
— Det er godt for laget å levere såpass bra. Det har vi gjort gjennom hele sesongen, oppsummer onsdagsvinneren, vel vitende om at sprintlaget tok med seg to av medaljene på den individuelle sprinten i VM.
Lagsprinten vant Krogh og Petter Northug overlegent.
Monsen byr på seg selv
— Arild Monsen er veldig opptatt av trivsel. Han er en person som byr veldig på seg selv, sier Brandsdal om treneren sin.
Han forklarer suksessfaktoren i sprintlandslaget:
— Vi unner hverandre suksess.