DRAMMEN: Maiken Caspersen Falla vant sprinten i Drammen, men gjorde det ikke på enkleste måte. Etter prologen kom Falla for sent til møtet hvor løperne kunne velge hvilket kvartfinaleheat de skulle gå i.

Løperne fikk oppgitt to forskjellige tider, Falla var for sen og ble dermed plassert inn i et heat – som siste kvinne. Der møtte hun knallhard motstand i Ingvild Flugstad Østberg og Astrid Uhrenholdt Jacobsen.

— Jeg ble bare skikkelig lei meg og trist. Jeg synes det er håpløst, for jeg legger ned utrolig mye tid for å lykkes i sporet. Jeg bruker hver dag og hver time hele året for å prøve å bli en bedre skiløper, sier onsdagens sprintvinner.

Hun slo knallhardt tilbake. I finalen var hun utilnærmelig, selv for sprintess som Bjørgen, Østberg og Weng. Hun har glad hun ikke fulgte sin første innskytelse etter heatproblemene.

— Det var bra at jeg ikke fulgte det første instinktet mitt: Å gå ned under dyna for å legge meg og grine, flirer hun til media etter rennet.

Falla forteller at hun har slitt med luftveisproblemer mellom VM og verdenscupen i Lahti forrige helg. I VM slo hun til med bronse i individuell sprint og gull i lagsprinten.

— Jeg har hatt en liten utladning etter VM. Jeg var fire uker borte på tur og følte at jeg hadde lykkes, forklarer 24-åringen.

Usikker på formen i forkant

Luftveisproblemene gjorde at hun var usikker på treningsgrunnlaget før årets siste sprint i verdenscupen. Der fungerte kroppen som en berg— og dalbane. Den varierte kraftig mellom heatene.

— I kvartfinalen og prologen følte jeg litt tom. Det løsnet bra i semifinalen og finalen. Opp den første bakken i kvartfinalen tenkte jeg: «Det her er vondt, det er skikkelig tungt. Jeg gruer meg til neste bakke», utdyper Falla.

Derfra og ut var den annen følelse som dominerte i sprinterens kropp.

— Yes, dette funker! Det er en utrolig følelse, som det er deilig å kjenne i årets siste verdenscuprenn, forklarer onsdagens vinner.

Sprinttreneren om Weng: - Potensialet er kjempestort

— Jeg føler at folk ikke har hatt troen på at jeg kan gå fort i sprint, sier Heidi Weng etter andreplass i sprinten i Drammen onsdag.

Der kom hun bak Maiken Caspersen Falla, men fullførte foran Marit Bjørgen og Ingvild Flugstad Østberg. Katja Visnar og Stina Nilsson tok med seg de to siste plassene.

Sprinttrener Roar Hjelmeset tror vi kan se enda bedre prestasjoner fra Enebakk-jenta i sprint fremover.

— Hun er veldig, veldig god i sprint. Hun er en veldig hurtig skiløper, det er hun jo. Jeg har i alle fall skjønt at hun er en god sprinter, humrer han til Aftenposten etter løpet.

God i diagonal

Weng seiler opp til å bli en komplett skiløper, men har vært nærmest seier på distanse så langt i karrieren. En viss Marit Bjørgen har satt en stopper for hennes første verdenscupseier.

— Jeg tror hun ble litt psyket ut av at jeg gikk forbi på oppløpet. Det ga meg bare enda mer selvtillit, forteller Weng om da hun gikk fra Bjørgen i diagonalgang og sikret andreplassen. Akkurat denne teknikken mener Hjelmeset er et fortrinn for Weng.

— Heidi er veldig god i diagonal i slak oppoverbakke. Det oppløpet her passer henne veldig bra, utdyper han.

Favorittløypen

Drammen har vist seg å være en favorittløype for Weng, som tok en andreplass bak Justyna Kowalczyk her i 2013. Onsdag kom hun så vidt videre fra prologen, men presterte bedre jo lengre ut i rennet hun kom.

— Jeg var veldig på hugget. I finalen hadde jeg bestemt meg: Jeg skal gi alt og dette skal gjøre vondt. Jeg ble ikke stiv og kunne bare gå og gå, forklarer hun.

Ga henne mange sjanser

Det var en bedre følelse enn den hun hadde i Östersund, like før VM. Der tapte hun kampen om den siste plassen på VM-sprinten til Kari Vikhagen Gjeitnes.

— Men det var så mye fiskebein, noe som ikke er min styrke, sier Weng.

Landslagsledelsen møtte kritikk fordi de ga Enebakk-løperen for mange sjanser til å nå sprintlaget. De vet ikke hvor god hun er i sprint, kontrer Hjelmeset.

— Hun var selvfølgelig litt skuffet da hun ikke fikk gå i VM. Vi visste at hun var god nok og ga henne sjansene. I forhold til Kari Vikhagen Gjeitnes var hun litt for dårlig, men hun fortjente alle sjansene, oppsummerer han.