LA MANGA (Aftenbladet): — Velkommen inn, sier Bengt Sæternes og inviterer til fotballprat på terrassen i J-komplekset i spillerlandsbyen Las Lomas.

Her har Sandnes-treneren utsikt til alle banene i La Manga Club, norsk toppfotballs vintereksil på Costa Calida-kysten i Spania de siste 17 årene.

Snaut to måneder etter at han startet jobben i Sandnes Ulf, og 38 dager før seriestart er egersunden godt fornøyd med statusen i klubben, og spesielt intensiteten og viljen spillerne viste på fredagens morgenøkt klokken 09.00. - Det er slik jeg vil ha det, den usikkerheten som preget klubben og troppen ved oppstarten i januar er borte nå. Vi er ikke så mange (20 mann), men de vi har er gode og kan bekle flere posisjoner. Det betyr at vi også kan tåle skader. Selv om vi selvfølgelig vil merke at nøkkelspillere er borte, har vi spillere som kan tre inn og gjør en god jobb som erstatter. Jeg synes også guttene nå begynner å beherske de prinsippene jeg ønsker å få inn i laget, sier Sæternes.

Vil godt i gang

Der Asle Andersen og Tom Nordlie var forkjempere for kjappe overganger, ønsker Sæternes at Sandnes Ulf skal framstå som et mer ballbesittende og spillende lag.

— Når spillerne gjør den jobben de skal, vil det se ut som 4-4-2, gjør de ikke det ligner det 4-5-1. Men i utgangspunktet er det en 4-1-4-1 formasjon, der vi også kan variere underveis i kampene. I starten av sesongen, på dårlige vårbaner, kommer vi nok til å opptre litt mer forsiktig enn vi kan gjøre når forholdene er på sitt beste. Jeg ønsker nemlig at vi skal spille på oss selvtillit og komme bra i gang, sier Ulf-treneren.

Han har merket seg at de lyseblå så avgjort har vært "slow starters". Selv i eventyrsesongen 2011, da Sandnes Ulf rykket opp til eliteserien, var poengfangsten mager helt fram til midten av mai. Også de siste tre sesongene har Ulf hatt svake sesonginnledninger.

Må utvikle egne spillere

Sæternes hadde flere kandidater til jobben som assistenttrener. Til slutt endte han opp med Tomi Markovski fra Brann.

  • Tomi er en fin gutt, som har funnet sin plass og som er veldig respektert av spillerne. Han har akkurat de kvalitetene jeg var ute etter. Vi kjente ikke hverandre fra før, men har felles bekjente. I tillegg fikk jeg mange innspill og godord om Tommy fra folk som tidligere har jobbet med ham. For meg og Sandnes Ulf har det vært et godt valg, mener Sæternes.

Han er overbevist om at Sandnes Ulf har en framtid i norsk toppfotball, selv om ballasten i eliteserien "bare" er tre år.

  • Jeg har tro på både klubben og byen. Det finnes mange ildsjeler i Sandnes Ulf, og de få heltidsansatte jobber for tre. Vi må bygge kompetanse over tid, og legge forholdene til rette for suksess. Økonomisk har ikke Sandnes Ulf muskler til å matche klubber som Viking og Brann, men vi har gode muligheter til å bli best på å utvikle egne spillere. Se bare på klubber som Bodø/Glimt og Sogndal. De stresser ikke selv om det skulle bli en sesong eller to i 1. divisjon. Sogndal kommer alltid tilbake, selv om de nok erkjenner at spill i eliteserien er deres maksimale potensial. Stedet er for lite til at de kan bli et topplag i eliten. Men det er greit nok, jeg ønsker også at Sandnes Ulf skal kunne utvikle spillere som i Glimt og Sogndal. Det sa jeg også tydelig til de spillerne jeg hentet før denne sesongen. Gjør de en god jobb i Ulf, vil det åpne seg nye dører.

Glimt visste hvordan

Bengt Sæternes kunne gjerne brukt seg selv som et eksempel på det siste.

Etter ungdomstiden i EIK og Eiger, gikk han til Viking i 1996. Men trener Poul Erik Andreasen hadde ikke den store troen på egersunderen, som bare fikk seks kamper i mørkeblått i 1996. Karrieren fortsatte i Odd og Bodø/Glimt.

  • Jeg var fem år i Bodø (1998-2002) - det var der jeg slo gjennom, takket være dyktige trenere som visste hva som skulle til for å bli god. Det var et flott valg, mener Sæternes.

Han scoret 61 mål på 113 kamper i den gule Glimt-trøya, og var ettertraktet av en rekke toppklubber i Europa i 2002, deriblant lag i italienske serie-A.

Men i en kamp på Brann stadion i august 2002 fikk han et brist i beinet, og de fleste beilerne forsvant. Prislappen ble også redusert, før belgiske Brugge, med Trond Sollied ved roret, slo til.

Burde blitt i Belgia

I sin første kamp for Brugge, kvalifisering for Champions League mot Galatasaray i oktober 2002, scoret Bengt Sæternes, og fulgte opp med fire mål i den hjemlige seriedebuten.

  • Jeg hadde et godt opphold Belgia, selv om jeg slet med skader, og sett i ettertid skulle jeg nok lyttet til klubben, og blitt lenger, sier han i dag.

I stedet var det Brann som snøt Rosenborg for rogalendingens signatur da han returnerte til norsk fotball. Sæternes var i Bergen fra 2004 til sommeren 2007, og fikk med seg cuptriumf på Ullevaal, der han scoret hat trick mot Lyn i 2004, i tillegg til bronse og seriesølv de neste årene.

Sæternes dro videre til Odense sommeren 2007, samme år Brann ble seriemester. Oppholdet i Danmark varte bare et halvt år, før Sæternes signerte for Vålerenga i 2008. Her var han fram til 2010-sesongen, da Viking hentet ham.

  • Dessverre ble ikke avslutningen i Viking som jeg hadde håpet. Jeg skrevet en toårskontrakt, der meningen var at jeg skulle over i trenerteamet etter det. Men det ble feil for min del i Viking, piggene var ute og jeg valgte å bryte etter bare en sesong, sier Sæternes.

I stedet prøvde han seg som assistenttrener i UD Vecindario på Gran Canaria i et halvt år, før han dro til hjembyen Egersund og EIK.

-Det var utfordrende med en kjøretur på en time mellom familien Stavanger og jobben i Egersund hver dag. Jeg skulle gjerne brukt den tiden jeg tilbrakte i bilen til arbeid på feltet. Nå stortrives jeg i Sandnes Ulf, selv om jeg naturlig nok er spent på hvordan min første sesong som hovedtrener vil bli, sier Sæternes.

Skjermer familien

Under den aktive karrieren så du aldri Bengt på forsiden av moteblader, i hjemme-hos-reportasjer eller i roller han ikke behersket.

  • Jeg har nok vært litt kjedelig sånn, men som spiller hadde jeg all fokus på å prestere på banen. Jeg ønsker ikke å bruke krefter på å stille i andre settinger. Derfor ønsket jeg å gjøre unna intervjuer og fotografering på feltet. Og hadde jeg ikke gjort noe på banen som trengte en forklaring, syntes jeg det var greit at pressen snakket med andre. Det har jeg fått respekt for. Og også nå ønsker jeg å skjerme min familie, sier han — og nøyer seg med å bekrefte at han har spansk kone, en datter på ni år og hus i Stavanger.