Reglene hjemme ved et tap er klare: Glimt-flagget blir hengende ute, vi ser ikke fotballekstra eller nyheter. Kona mi spør når jeg kommer inn døra, budskapet formidles, deretter ties det. SAMLESIDE: Alle innlegg fra Aftenposten Supporter
Vi later som ingenting, nesten som vi nordlendinger gjør når det er fint vær ute. Lat som ingenting, ikke nevn det. ”Her er alt som normalt.”
Frustrerende
Det er langt på vei første gangen vi taper en serieåpning og jeg har en mistanke om at det nok neppe den siste jeg opplever før jeg setter meg på den evige innbytterbenken.
LES OGSÅ: Vi er ikke så tjukke i huet som østlendingene tror
Uansett – det suger, hardt. Så sykt, jævla kjipt og frustrerende. Men Tromsø tapte også.
Om enn så smålig det måtte være så hjelper det. Vi taper mot antatt svakere motstand, det har vært en rød tråd så lenge jeg har vært Glimt-supporter av egen fri vilje (siden ca 1993-ish). Det gjør vi ofte, for så å ryste de store gutta. Rart, men slik er det.
*** Dette er Aftenposten Supporter**
I tillegg, for å videre surne det hele, så åpnet vi serien på bortebane, snytt for den gode tiden på Myra. Den kommer ikke før til helgen.
Harde plastseter og tribunevenner
Dere skjønner, man må finne mer enn prestasjonene på matta for å overleve om man skal stå ut løpet. Jeg elsker å dra på Aspmyra, de harde plastsetene som gjør at du velger å stå en del under kampen, er det bevisst?
Kaffen som mer enn ofte minner mer om å suge på ett kaffefilter enn den drikken som skal filtrere gjennom det. Den evige vinden som alltid minner oss om at det egentlig ikke skal bo folk her oppe. Men vi står han av, og som supportere gir vi oss aldri.Det kommer alltids en ny kamp, neste helg. Da...
I tillegg, tribunevenner. Jeg digger tribunevennene mine, selv om jeg har kjent flere av de i årevis så vet jeg ikke hva noen av de heter til fornavn, eller hva barna heter eller hva de jobber med.
Men jeg vet hvor de har hytte, for ofte nok i løpet av sesongen så avbryter de helga tidlig for å kjøre til Myra å se kamp.
Trygge Aspmyra
Jeg vet hvem deres favorittspiller er, deres mest elskede Glimt-øyeblikk, frasene de roper til dommeren og hva de spiser i pausen. Vi diskuterer fotball før, under og etter kamp, opphetet men alltid enige.
LES MER: Alle innlegg om Bodø/Glimt finner du her
Det er fantastisk, ingen av dem ber om hjelp til å flytte, eller om dugnad, eller være fadder til en ny verdensborger. Kun uforpliktende fotballprat der alle er enige.
Nå vi møtes utenfor den trygge konteksten som Aspmyra omringer oss med, så bare nikker vi til hverandre, diskret og stilltiende. La oss holde det sånn. Ikke ødelegg noe som funker utmerket. De er perfekte, hemmelige venner med fordeler. Den fremste fordelen av de alle, er det at vi elsker Glimt og vi elsker fotball.
Så, Sandefjord pisset på oss. La oss være ærlige, men neste helg kan det skje. Vi kan filleriste en av de største gutta i klassen. Molde kommer til Myra, endelig skal vi treffes igjen. Engasjere oss, diskutere og forhåpentligvis triumfere.
Så vell møtt til alle med Glimt i øyet og Glimt i hjertet. Å ja, la oss ikke glemme det. Tromsø tapte jo. Heia Glimt.
Du kødder ikke med Vålerenga ustraffa
Året da fotballtradisjonen gjenoppstod
Vi er ikke så tjukke i huet som alle østlendinger tror