Jeg vet ikke. Det er nemlig bare sånt man ikke gjør. Akkurat som man heller ikke kommer slengende med nye versjoner av Vålerenga kjerke. (Greit nok at sangen som spilles på Ullevål ikke er originalversjonen. Greit nok at det faktisk er spilt inn tre varianter av låta fra før. Det får da være grenser på å ta seg til rette?)
LES MER: Alle innlegg fra Aftenposten Supporter
Det er visse ting man ikke gjør i kirken – og det er visse ting man ikke gjør med ”Vålerenga kjerke”.
Fløyelsmykt og deilig
(Skrivepause, mens jeg setter på Youtube)
Ok.
Her er C More-versjonen av Vålerenga kjerke
Foregående avsnitt er hamret ut i ren frustrasjon, før jeg i det hele tatt rakk å høre på nyinnspillingen. Så ga jeg den en sjanse. Det tar seg tross alt litt dårlig ut å anmelde låter man ikke har hørt.
Og nå som pulsen har senket seg, så må jeg innrømme følgende: Dette er risikosport. Og C More Fotball opererer fullstendig uten sikkerhetsnett.
LES OGSÅ: Nå skal denne gjengen dekke eliteserien
Men, selv om innrømmelsen sitter langt inne: de skal ha for forsøket. Den nye versjonen av Vålerenga kjerke er en fløyelsmyk og deilig versjon av det som for mange på Oslos Østkant ligger nærmere hjertet enn selveste nasjonalsangen.
Bjølsen Valsemølle, Ragnar og Øsekara
Jeg tror ikke C More danker ut verken Bjølsen Valsemølle eller Ragnar og Øsekara. Men, nyinnspillingen skal få stå som et smøremykt supplement til de øvrige variantene.
Låta fungerer like klokkereint enten den fremføres av denne fantastiske syngedama, eller av et ustemt klanskor i kanon langs langsidene.
Og nettopp derfor er det ikke så vanskelig å forstå hvorfor nettopp denne låta har fått en så viktig plass i hjertene til VIF-supporterne.
For ordens skyld: Jeg er ingen musikkjenner. Så det du nå har lest, er bare høyst ukvalifisert synsing.
Fra en som tilfeldigvis er vokst opp i «åsen bak».
Året da fotballtradisjonen gjenoppstod
Fredagskamper er fint hvis du er lei av Skavlan og «Rønnis»
Mange motstandere, ingen motstand