Jørund Johansen, Bodø/Glimt-supporter og Aftenposten-skribent. Foto: Aleksander Andersen

Hva er Bodø/Glimt? Hva symboliserer Bodø/Glimt? Er vi mer enn bare noen middelmådige fotballspillere fra Nord-Norge? Er vi bare fiskerkaller og bønder? Hvis du tror vi bare er noen simple folk fra Bodø, så har du tatt så grundig feil. Bodø/Glimt er så mye mer, så veldig mye mer. Bodø/Glimt er superlaget fra Nord.

Historien i ryggmargen

Bodø/Glimt har en fantastisk historie som sitter ripet inn i ryggmargen på både spillere og supportere.

Fem ganger i cupfinalen, og to av dem har vi vunnet. Tre sølvmedaljer og en bronsemedalje i Tippeligaen. For mange høres dette kanskje magert ut, men ikke for oss nordlendinger.

Vi er vant til å klare oss med lite, og til å sette pris på det vi får. Vi er et enklere folkeslag enn de fleste andre. Å ha en klubb i den øverste divisjonen i Norge, det å ha muligheten til å gå på Aspmyra og se laget i våres hjerter, det er mer enn godt nok for oss. Det er et meritt i seg selv.

Men Bodø/Glimt er så mye mer. Det er så mye kjærlighet og lidenskap. Vi elsker gutta i gult. Selv om tilskuertallet har vært noe lavt til tider, så elsker vi fortsatt heltene fra nord.

Vi er knallharde

Vi er som vi nordlendinger er, vi er dønn ærlige. Spiller Glimt dårlig, blir det pepper fra tribunen. Spiller Glimt bra blir det jubel, smil og kanskje noen pils en sein søndagskveld. Gjør dommeren er dårlig jobb, må han forvente noen stygge gloser både fra spillere og supportere. Det er bare sånn det er, å spille kamp foran en gjeng med gule supportere.

Vi legger ingenting i mellom. Vi er knallharde.

Glimt er Aspmyra på en søndagskveld. Vi møter opp på kamp. Finner plassene. Reiser oss og synger "barndomsminne frå Nordland" så vakkert bare nordlendinger kan. "Å eg veit meg eit land langt der uppe mot nord..." og så videre. Nå kjenner vi bare kampgleden og lidenskapen for Glimt presser på.

Nå kommer den gode følelsen. Kanskje presser det en liten tåre på, bare en sånn tåre som sier hvor forelsket du er i Bodø/Glimt. Så er det kamp!

Ypper på østlendingene

Glimt er alltid gode hjemme på Aspmyra. På tross av en svak plassering i 2014, så er Glimt alltid det beste laget på Aspmyra. Det føles hvert fall sånn når man sitter på Aspmyra. Det er en fest å sitte på tribunen. Jeg merker også at når Glimt taper, noe som er sjelden kost hjemme, at folk på Aspmyra er gode til å akseptere tap.

Det er ikke mangel på følelser. Det er en jordnærhet og en aksept som jeg tror Glimt-supportere er ganske alene om å ha. Vi sitter jo og ser på kampen, og vi ser at vi taper mot et bedre lag.

Vi er ikke så tjukke i huet som alle østlendinger tror. Jeg skal yppe på meg østlendingene litt, og si at de kan være litt tjukkere i huet enn oss noen ganger.

Talentutvikling

Men Glimt er mer enn bare dette. Talentutvikling. Et enkelt ord som betyr så mye i Bodø.

Vi elsker å se unggutta ta steget opp, og steget videre fra Glimt. Stefan Johansen, en mann vi er så enormt stolte av. Anders Konradsen, for et lykkesmil jeg får når jeg tenker på han. Dette er de to største. Strømsgodset prøver selvfølgelig å ta æren for de to, og de skal selvfølgelig ha enormt mye ære for Anders og Stefan.

Men det var vi som fant gullet. Det var vi som plukket opp gullet fra bekken, Strømsgodset bare kjøpte og pusset det. Vi kan godt dele på den æren. Daniel Berntsen, Berg-brødrene, Harald Martin Brattbakk, Jan Derek Sørensen. Jeg tar med de to sistnevnte fordi vi gjorde dem til gull, akkurat som Godset ville tatt med Stefan og Anders. Og vi har flere i vente. Patrick Berg, Morten Konradsen og Alexander Sørloth. Alle blir gode fotballspillere. Dette er gleden med fotball.

Rutiner

Og Glimt er så mye mer. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om Bodø/Glimt. Jeg kunne nevnt en masse historie. Jeg kunne skrevet masse om spillere, både gode og dårlige. Vi har legender i massevis.

Men jeg tror jeg skal avslutte her. Jeg tror dette er nok til å sette følelsene litt i sving, og jeg tror det er nok for utenforstående til å forstå hva Glimt dreier seg om. Jeg var på nesten hver eneste hjemmekamp i 2014, nesten fast plass helt oppe ved presseboksene på den gamle tribunen. Og dette er ikke tull.

En time før kampstart, nesten hver eneste kamp, for å følge med på oppvarming og lagoppstilling, kjenne litt på nervene. Og dette skal jeg fortsette med i sesongen 2015. Tippeligaen er fantastisk. Glimt er min lidenskap. Det kribler i magen min.

Hjertet mitt pumper blod.

Tippeligaen 2015, bring it on, jeg er klar!