Brann-Sarpsborg 08 2-1

Brann har vokst ut av nedrykkstipsene og inn i medaljekampen etter hvert som sesongen har utviklet seg, De nyopprykkede bergenserne hadde neppe sølvmedaljer i seg da sesongen begynte.

Men laget ble bedre måned for måned, og nå kan ingen si noe på at det tok andreplassen, ikke Odd-tilhengerne en gang. Og slett ikke Molde, de som skulle true Rosenborg – ifølge tipsene – men som landet ni poeng bak Brann.

Kontant

Sarpsborg 08, spesialister på bortekamper og på jakt etter Europa-plass, ble satt tidlig på plass i den siste kampen. Østfoldingene hadde riktig nok ballen mest, men det er slikt Brann og trener Lars Arne Nilsen kaller god kontroll.

Aftenpostens sportskommentator, Ola Bernhus.

Det var ikke gått mange kampene før vi kunne konstatere at årets versjon av Brann ikke er utrydningstruet. Måten spillerne utfylte hverandre på, og ikke minst evnen til å holde laget kompakt, fortalte oss at denne høsten – til en forandring – ville være fri for bergensnerver.I stedet ble det fryd og jubel foran et fullt Brann Stadion. Helt fortjent.

Et virkelig lag

Mye kan forklare Branns suksess, men kanskje mest dette: Lagets samlede ferdigheter skaper et lag uten hull.

Trener Lars Arne Nilsen – kåret til årets trener i eliteserien – har åpenbart tenkt grundig på helheten når han har bygd sitt lag, ikke bare vervet spillere som agenter har kommet med.

Brann har duellspillere i Jonas Grønner, Vadim Demidov, Bismar Acosta, Sivert Heltne Nilsen og Azar Karadas.

De mønstret driblere som Daniel Braaten (et funn midt i 30-årene), Deyver Vega og Erik Huseklepp. De har offensivt sterke backer (Amin Nouri og Ruben Kristiansen), de har langskyttere (husker dere Fredrik Haugens mål mot Start?) og løpsmaskiner.

Og de har årets keeper, Piotr Leciejewski, som har holdt på lange, men ikke vært bedre enn nå.

De vokste og vokste

Spillere som mange begynte å tvile på, som Kristoffer Barmen og Fredrik Haugen, fikk tillit og har vokst seg større. Ja, det har alle spillerne gjort etter hvert som sesongen har utviklet seg.

Sagt på en annen måte: Selvtilliten, som først kom krypende, er blitt synlig over hele banen. Trener-Nilsen fortjener all ros.

Lag som mangler noen av disse nevnte egenskapene, kaster bort poeng og havner i beste fall rundt midten.

Men noe Rosenborg er ikke Brann på lenge ennå, for så individuelt gode er ikke Nilsens arbeidsmenn. Men får han bare lov å styrke sitt byggverk ytterligere, så kan duellen Bergen-Trondheim komme til å dreie seg om mer enn hvilken by som er størst.

Honnør til Odd

Medaljestriden kan ikke forlates uten at Odd er nevnt. Det holdt ikke mot Tromsø, og høsten har vært traurig for et lag som lenge truet Rosenborg.

Men «medaljer er stort for en klubb som oss», sier trener Dag-Eilev Fagermo. Han liker å dyrke inntrykket av Odd som en mer hjemavlet klubb enn de andre.

Og det stemmer jo. Men også Brann har vist seg som en klubb som kan løfte lokale spillere opp til nasjonalt toppnivå.

De fortjener sine medaljer, begge.

Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor det blir kåringer fra fotballsesongen, Martin Ødegaard-diskusjon og en Tottenham-supporters bekjennelser: