NORGE-ENGLAND 1-2

Norge får møte et Canada-lag i kvartfinalen som så langt ikke har imponert, er det England som får den muligheten etter at de slo Norge 2-1 i åttedelsfinalen.

Det skjedde etter en norsk minikollaps i den siste halvtimen. Solveig Gulbrandsen headet Norge i ledelsen tidlig i 2. omgang etter en presis Lene Mykjåland-corner, men corner var også mål da Steph Houghton uhindret fikk heade i mål i det 61. minutt.

Kommentator i Bergens Tidende, Tore Strand. Foto: BT

Der og da sviktet den norske markeringen, noe som skjedde titt og ofte utover i omgangen. Også da Lucy Bronze fikk lade kanonen fra vel seksten meter. Skuddet føk inn via fingertuppene til Ingrid Hjelmseth, og med det forsvant Norge ut av VM. Det skulle en ikke tro etter en førsteomgang der Norge var det dominerende laget.

Norge tok tak i kampen fra første spark, ikke minst fordi den norske midtbanen dominerte det hele. Lene Mykjåland styrte spillet fra sin dype posisjon, og varierte med korte pasninger forbi ledd, og spill i rommet bak det engelske forsvaret. En av dem fant Solveig Gulbrandsen som med en stikker sendte Isabell Herlovsen mot mål. Den engelske keeper reddet mesterlig, og dermed fikk ikke Norge den åpningen som kunne rystet England.

I stedet var det England som jobbet seg inn i kampen. Den engelske moralen, og effektiviteten ble til slutt avgjørende. Og noen grep fra trener Mark Sampson som lammet det norske spillet.

Ikke minst sørget han for at den norske playmaker Lene Mykjåland ikke fikk dominere etter sidebytte. Og da kreftene ebbet ut for veteranen Solveig Gulbrandsen, og Gry Tofte Ims ble mer og mer usynlig, forsvant punchen i det norske laget. Det var overraskende at Even Pellerud ikke byttet inn friske krefter sentralt på midten, for da løpskraften forsvant ble det store rom på midten som England fikk dominere.

Da heller ikke innbyttene ga noen effekt, avsluttet Norge med flatt batteri og uten å skape noe som helst trøbbel for England.

Ta med at Norge mistet en leder og en god igangsetter da Trine Rønning måtte gi seg med skade i pausen, så var det nok en faktor som vippet i feil retning for Norge.

I VM møtes de beste nasjonene. Skal en nå langt i slike sluttspill må en ha marginer med seg, og ikke minst ha evnen til å stå distansen bedre enn det Norge gjorde mot England. Norge hadde perioder da de dominerte, men slikt betyr lite i ettertid når en ikke omsetter overtak i spill til sjanser og scoringer.

Når en i tillegg går litt opp i limingen når motstanderen viser kløkt og guts, og markeringene i egen sone svikter, da har en ikke andre enn seg selv å skylde for VM-sortien.