Rundt klokken 12 ruslet molefonkne Brann-spillere av flyet fra Oslo og inn i ankomsthallen på Flesland. Ansiktene var fremdeles preget av skuffelse og vantro etter nedrykket onsdag kveld. Neste sesong venter lokaloppgjør på Myrdal og Ågotnes, i hvert fall for dem av spillerne som blir med videre. Kasper Skaanes er et av talentene som kan tenkes å være interessant for andre klubber, men selv ser han for seg at han fort blir værende for å hjelpe Brann tilbake.

— Brann er klubben min, så det er selvfølgelig aktuelt å spille i 1. divisjon. For utviklingen min kan det slå ut begge veier. Det første året mitt i eliteserien har gått opp og ned, og å spille 1. divisjon er ingen krise. Forhåpentlig blir ett steg tilbake til to steg frem etter hvert. Du skal ikke se bort fra at det er greit, sier Skaanes.

Han innrømmer at han ikke helt ser for seg hva som kommer til å skje den nærmeste tiden.

— Jeg har aldri vært med på noe sånt, og har aldri opplevd det som supporter heller. Derfor vet jeg ikke helt hva som skjer når en så stor klubb rykker ned. Noen endringer vil det nok bli, det er naturlig.

Samlet seg på Stadion

Også for de av spillerne som ikke var til stede i Mjøndalen, var det som skjedde onsdag kveld en tøff opplevelse. En strekkskadet Jonas Grønner så kampen på TV på Brann Stadion, sammen med andre spillere og folk i Brann-administrasjonen.

— Det var veldig kjedelig å måtte sitte og se på. Jeg hadde så lyst å være utpå der. Stemningen der vi satt var nok som i mange andre hjem rundt omkring i Bergen. Ordet «skuffelse» dekker det ikke, sukker Grønner.

— Tapet var fortjent, og det er utrolig synd at vi kom dit at vi tapte fortjent mot Mjøndalen. Det har vært en lang sesong med altfor mange skuffelser, sier den 20 år gamle U21-landslagskapteinen.

Han har kjent for å stå rakrygget og svare på spørsmål også i nederlagets stund. Torsdag er Grønner klar på at han må ta konsekvensen av å være en del av et nedrykkslag.

— Det blir tungt å spille 1. divisjon. Men jeg er Brann-gutt, og ser på meg selv som en av dem som skal spille Brann opp igjen i eliteserien neste år. Det gjør så vondt at jeg er en del av et lag som rykker ned for første gang siden 1980-tallet.

— Har lært mye

- Hva betyr det for utviklingen din å måtte spille minst et år i 1. divisjon?

— Det er vanskelig å spekulere på det i dag. Nå er det bare tungt, kjedelig og skikkelig kjipt, men vi må angripe det på en skikkelig måte. Når jeg får dette året på avstand, vil jeg se at jeg har lært sinnssykt mye. Og når jeg er ferdig med fotballkarrieren, vil jeg nok tenke at jeg hadde godt av det, jeg personlig som fotballspiller.

Både han og Skaanes, som har vært lyspunkter i et dystert Brann-år, tar på seg skyld for at det gikk som det gikk.

— Jeg er en del av et lag som rykket ned, jeg spiller på et lag som tapte for Mjøndalen i kvaliken. Det er mest trist og uvirkelig, sier Skaanes.

Nå skal Brann-spillerne evaluere sesongen, før de tar juleferie.

— Vi må finne ut hva som gikk galt, og så sørge for at vi kommer opp igjen. Da må vi være klare for eliteserien på en annen måte enn Brann har vært de siste årene, sier Grønner.

Skaanes vil trene

Skaanes vil raskest mulig komme seg på treningsbanen igjen.

— Det vi har holdt på med har ikke vært godt nok, så det er bare å trene enda mer enn før. Det er det som sitter i hodet mitt. Jeg har lyst å bli bedre, og kommer til å trene mer enn noen gang, sier Nymark-karen, som tror nedrykket oppleves ekstra tøft for bergenserne i klubben.

— Det kan hende. Brann har vært klubben vår siden vi var små, og det er ikke unaturlig at et går ekstra inn på oss da.

Han medgir at tårene fløt rett etter kampslutt.

— Jeg satt i garderoben, og begynte rett og slett å grine. Jeg klarte ikke å styre meg, og klarte ikke å se på de andre. Det var så vondt, akkurat der og da.