— Jeg er veldig glad for at vi vant, men jeg er mer glad for det enn prestasjonen for å si det sånn, sa landslagstrener Egil "Drillo" Olsen etter å vært vitne til en merkelig fotballkamp.
— Det var mye som ikke funket, men viljen var der, gutsen var der, og de sto på. Det skal de ha ros for, sa han.
Les også:
Drillo: - Ikke veldig happy nå
Baxter: - Vi var best
Web-tv:
Drillo: - Ujevne prestasjoner
Carew: - Det bør ikke forekomme
Riise: - Det er mye å forbedre
Det siste hjemmetapet til Drillo kom mot Tsjekkoslovakia i 1991. Og Drillo tapte ikke mot Finland heller, men 3-2-kampen ble en prøvelse.
Norge mønstret et tilsynelatende solid mannskap i en 4-4-2-formasjon, men verken formasjonen eller publikum hadde satt seg fra Drillo og Norge fikk seg en skikkelig nesestyver.
Snaut to minutter var spilt da Roman Eremenko fikk skyte upresset, og Jon Knudsen måtte ut i full strekk. Stabæk-keeperen slo til corner, men den finske åpningen var ikke tilfeldig. 90 sekunder senere fikk nemlig Suomi en ny gratissjanse da Mikal Forssell testet skuddfoten. Han traff ikke mål, men nok en gang var det norske presset for drlig.
I hele tatt var det forventede norske trykket fraværende innledningsvis.
Etter 12 minutters spill lurte Forsell stopper Tore Reginiussen på rumpa, og Norge var nok en gang heldige som ikke fikk baklengsmål.
På den norske midtbanen virket man ikke komfortable med mangle en mann. Det ble store rom, og evigunge Jari Litmanen fikk kose seg i mellomrommet.
Daniel Braaten hadde en helt håpløs innledning på kampen, og mstet ballen i sine fire første involveringer. Men som så mange ganger før viste plutselig råsterke Braaten seg fra en ny side etter døryt 20 minutters spill.
God finsk keeper
Med Braaten kom ogs det norske trykket, og etter 25. minutter satte hyrekanten fart. Braaten rundlurte tre spillere, og serverte John Carew et innlegg på søvfat. Finlands gode keeper Niki Myvenpaa kom akkurat i mellom, og avverget scoring.
Men Norge kloret seg fast inne i den finske boksen, og ved vinne dueller og andreballer lå det med ett norsk scoring i lufta. Thorstein Helstad var nærmest da han ble fremspilt av Carew, etter et ypperlig brudd ved Bjørn Helge Riise. Men Helstad kom aldri til avslutning, og i stedet begynte Norge slurve på ny.
Tullemål
(Artikkelen fortsetter)
TOK LEDELSEN: Jonatan Johansson jubler etter å ha satt inn onsdagens første mål (Foto: Digitalsport)
Stygge balltap på vei frem, og manglende nøyaktighet gjorde at Drillo skar grimaser, og da John Arne Riise kom for sent opp i press fikk Markus Heikkinen slå inn det man i USA ville kalt et Hail Mary-innlegg.
Ballen kom nesten ned med snø på, men Jon Inge Høiland rakk allikevel ikke komme tett nok på farlige Jonatan Johansson. Finnen dunket inn 0-1 bak Jon Knudsen, i keeperhøjørnet.
— Vi er ikke fornøyd med resultatet, og vi er ikke fornøyd med prestasjonen. Vi er for unøyaktige, vi misbruker våre egne sjanser. Det er ikke sikkert vi legger om til 4-5-1, men vi skal snu dette , sa Ola By Rise i pausen.
Da hadde Mohammed Abdellaoue allerede fått et par minutter for Thorstein Helstad.
Manglet struktur
Finland åpnet best også etter pause, selv uten Jari Litmanen. Men Norge virket mer kompakte enn før hvilen. Uten tryllekunstneren Litmanen fikk Grindheim og Bjrn Helge Riise stadig mer kontroll påmidten, og etter 55 minutters spill kontret Norge. Morten Gamst Pedersen var nær ved miste ballen, taklet ballen til Carew, og ble selv liggende.
Men Norge presset videre. Høiland kom til innlegg, Moa presset stopperen til Finland, og på bakerste stolpe kom John Arne Riise, og banket inn 1-1. Hans niende scoring for Norge.
Drillo tok ut en variabel Braaten, og satset på enda mer løpskraft i Jan Gunnar Solli.
Til tross for mye norsk ballbesittelse var Forssell stadig en trussel på topp for gjestene. Selv helt alene klarte han true Norge flere ganger.
Men da Høiland slurvet, og ga ballen rett til Roni Porokara var ikke han vond å be heller. Porokara fyret løs, og Jon Knudsen fikk såvidt slått ballen i tverrliggeren.
Drillo tok ut Bjørn Helge Riise, som gikk tom etter mange tunge defensive lølp, og inn kom Alexander Tettey. Han fikk se at Finland kom på nok et helhjertet angrep, og både Shefki Kuqi og Daniel Sjølund var svært nære på å senke Norge.
Grindheim fikk fri, og Martin Andresen kom inn sentralt, og med de mange byttene forsvant også en del av den defensive strukturen. De norske stopperne måtte stadig oftere på lange løpeturer, og Finland ante en mulighet for avgjøre det hele.
Overtidskaos
De 16.239 fremmøtte var nær ved å bite negler da Norge omsider klarte etablere et nytt press 30 sekunder på overtid.
Morten Gamst Pedersens innlegg passerte en hardtarbeidende John Carew, men p bakerste stolpe kom Jon Inge Hiland, som trodde han sikret norsk seier med sitt aller første landslagsmål.
1.55 på overtid var samme Høiland i fokus på ny.
For Finland rakk akkurat ta avspark og storme i angrep. Nok en gang var Norges sidebacker for sene til komme opp i press, og Alexei Eremenko fikk ta ned ballen, og sikte på vinkelen. Skuddet gikk inn, og 2-2 var et faktum.
Drillos lepper var lette å lese:
- Er det mulig, sa fotballprofessoren.
(Artikkelen fortsetter)
3-2: Morten Gamst Pedersen brøler til tilskuerne som pep mot ham bare minutter før scoringen (Foto: Scanpix)
Men det skulle vise seg at mye er mulig i fotball, for da tre sekunder gjensto av overtiden dunket Morten Gamst Pedersen til på halvvolley. Skuddet duppet, og lurte Myvenpaa trill rundt.
Norge vant 3-2 i en kamp Drillo sannsynligvis trenger minst to uker på analysere.
Men Ullevaal-statistikken lever i beste velgående.