Aftenpostens sportskommentator, Ola Bernhus.

Ikke i noen idrett er dommeravgjørelsene oftere avgjørende enn i håndball. Ikke i noen annen idrett er dommerne lettere å kritisere.

Men håndballspillerne nøyer seg stort sett med å riste på hodet, og så spiller de videre. De har 1) lært seg at håndball er et spill som er svært vanskelig å dømme, og 2) de møter et regelverk som sender dem på utvisningsbenken dersom de protesterer.

Men i fotball

I fotball gnåler og kjefter spillerne fra begynnelse til slutt – på toppnivå så vel som i de lavere divisjoner (ikke minst der), utenlands så vel som i Norge (og det er ikke bare Rosenborg som kjefter ned dommeren).

Ikke bare skriker fotballspillerne helt opp i ansiktet på dommeren, de prøver også å påvirke dommeren ved å kaste seg ned og rulle rundt i strid med alle fysiske lover.

De tar ikke fem øre for å påføre motstanderne gule og røde kort ved å lure dommeren.

Gult kort?

Så hvorfor kan ikke fotballen gjøre som håndballen, altså reagere med gult kort (fotballen har dessverre ikke tidsbegrensede utvisninger) når en spiller ikke vil oppføre seg?

Jo, det var meningen – en gang i tiden. En spiller som i ord og/eller handling protesterte mot en dommeravgjørelse, skulle straffes med gult kort, ved gjentakelse med rødt.

Det holdt ikke lenge. Forsøk på innstramming blir et slag i luften. Snart er skrikingen enda verre enn før. Selv et innkast etter to minutters spill kan utløse protester, som om nettopp dette innkastet avgjør kampen.

Jeg forstår håndballfolk som synes fotballspillerne er ynkelige. I håndball er tvilsomme dommeravgjørelser en del av spillet.

Jevnt — og fem mål

Jeg snakket en gang med en håndballdommer som sa han kunne få det ene laget til å vinne en ellers jevn kamp med fem mål, uten at noen ville si at han dømte spesielt dårlig. For håndballen er full av tvilstilfeller.

Det er mye folk på liten plass. Straffe eller frikast, brøyt eller frikast, tramp eller ikke tramp, utvisning eller bare frikast – hver kamp inneholder en sverm av situasjoner der avgjørelsen kan gå den ene eller andre veien, avhengig av hvordan dommeren ser situasjonen.

Derfor er det ofte saklig å si etter en jevne kamp at dommeren avgjorde, fordi noen avgjørelser like gjerne kunne vært annerledes.

Noen ganger er det opplagt slik. Det norske dommerparet i VM, Kjersti Arntsen og Guro Røen, overså et klart straffekast til Russland i sluttminuttene, og Polen vant 21-20. Slik røk mesterskapets hittil beste lag, Russland, ut før medaljekampene begynte.

Det ble det naturligvis rabalder av. Etterpå. Men under veis holder spillerne seg i skinnet.

I det hele tatt – håndballmesterskapene avgjøres i en blanding av idrettsprestasjoner og dommeravgjørelser. I jevne kamper er det ene like viktig som det andre.

Det ser ut til at håndballfolket tåler det. Det har alltid vært slik, det er nesten slik det skal være.

Mange av våre lesere har lest disse sakene i dag:

Hør siste episode av Aftenpodden Sport, hvor panelet forklarer hvorfor Jose Mourinho har feilet i Chelsea denne høsten: