Blant deler av norsk media og norske supportere har «brannalarmen» gått på vegne av Martin Ødegaard.

Han spiller ikke på A-laget, B-laget er svakere enn mange hadde trodd, banene de spiller på er verre enn forventet, og motstanderne tøffere i stilen enn mange så for seg.

Ser vi starten på en krise og et feilvalg?

Mitt spørsmål blir da: Rekk opp hånda de som mener at en 16 år ung spiller har vondt av en vårsesong der dette er en del av pakka. Jeg holder hånda godt nede.

Lars Tjærnås, fotballekspert hos 100% Sport.

Jeg tror ett av elementene er tilfeldig og litt uheldig. I Nord-Spania har vinteren vært våt, og banene ekstra gjørmete. Samtidig er dette toppfotball. Når hjemmelaget vet at de får besøk av en motstander som er teknisk overlegne og fysisk lette jobber neppe banemannskapet overtid siste døgnet før kamp. De tre poengene er for viktig til det.

Resten går nøyaktig som planlagt og forventet. Dette er et langdistanseløp, ikke en sprint.

Å tro at ikke begge parter er klar over dette vil være å undervurdere dem grovt. Martin Ødegaards valg av klubb skal evalueres etter to år, ikke to måneder.

Selv etter to år blir det umulig å trekke en bastant konklusjon.

Litt enkelt sagt: Spiller han jevnlig for Real Madrids beste lag når han blir 18, er det en sensasjon. Spiller han jevnlig når han blir 20, er det en suksess.

Jeg vet at vi snakker om en helt eksepsjonell spiller i norsk målestokk, og en spiller som kan måle seg med alle på egen alder også internasjonalt. Likevel er veien til åbytte ut Valdebebas medSantiago Bernabeu som hjemmebane lang. Den viktigste grunnen til det er enkel. Dette er en klubb som kun spiller viktige kamper. Da har den ikke tid til å vente på at unge spillere skal modnes på A-laget. Så brutal er virkeligheten i verdens største klubb.

Kan bli leid ut

Hvis Martin Ødegaard skal få en mulighet til et innhopp denne våren, blir det trolig mot Schalke i returkampen i CL, fordi ledelsen etter bortekampen er trygg. Da kan det hende at de ønsker å vise han fram. Andre muligheter i nær framtid er vanskelig å se for seg.

Det er naturligvis som forventet. Hans Erik Ødegaard og Martin selv var helt klar over at de hoppet over noen trinn på stigen da de valgte klubb.

De kunne valgt et sted hvor spill på bestelaget hadde kommet tidligere. De visste at denne våren ville bli en akklimatisering, og at borteturene i gjørmehav kunne bli en del av pakken. Det er ingen x eller y i ligningen så langt for noen av partene.

Det avgjørende denne våren er etter min mening to ting.

  • Lære språk og tilpasse seg nye omgivelser.

  • Finne riktig treningsarene

Det første er en selvfølge for å lykkes. Skal en utvikle seg må en lære. Skal en lære må en forstå.

Det andre er litt mer komplisert, og trolig et puslespill som vurderes fra dag til dag, i hvert fall fra uke til uke.

A-laget spiller nesten uten unntak kamper både i helg og i midtuke. Det betyr at treningene ligner like myepå «gymping ved poolen» med svensk instruktør under Syden-ferie enn ordinær fotballtrening.

De rekker stort sett to treninger mellom kampene. Den første handler om restitusjon, den andre handler om kampforberedende trening der de som starter kampen selvsagt er de sentrale. Midt i dette vil det derfor være bedre for en ung spiller å trene med dårligere medspillere og heller få en ordinær fotballøkt. Når han veksler mellom å trene med de to treningsgruppene er det et sunnhetstegn. Det tyder på at de har en plan hvor spilleren er i sentrum. Det er ingen selvfølge i en klubb der poeng og pokaler betyr mer enn alle spillere, uansett alder og status.

Det er selvsagt gjennomtenkt. Det er like selvsagt helt uproblematisk, i hvert fall fram til sommeren.

Sommeren og neste sesong er et slags tidsskille i. Der byttes den ene av de to faktorene jeg nevnte over med en annen, nemlig kamparena. Over tid vil det være et problem å spille på nivå tre. Det tror jeg heller ikke kommer til å skje.

Enten rykker Castilla, klubbens B-lag opp , eller så blir han leid ut. Trolig er det så enkelt.

Da gjelder det å treffe med klubb. «Fasiten» på det er å bli leid ut til høyest mulig nivå der han får spille fast. Blir han sittende på benken i klubben han blir leid ut til er det for første gang lov å bruke de par første bokstavene i krise. Det tror jeg imidlertid ikke noe på.

Ekte glede

Villarreal har vært nevnt blant enkelt som en mulig klubb. De samarbeider godt med hverandre, har gode erfaringer med å leie spillere, og har en klubb og trener med en filosofi der unge spillere slipper til. Senest i helgen møttes de , og «den gule ubåten» imponerte enormt ved å spille 1-1 med et reservepreget og svært ungt lag. Kanskje er nivået for høyt for en som fortsatt vil være 16 år, men mye skal uansett skje for at det blir noe å ta stilling til.

Den enkleste måten å unngå det på er å rykke opp til nest øverste nivå-et perfekt nivå for utvikling. Den muligheten har Ødegaard og lagkamerater i egne hender.

Lagkamerater som er misunnelige på den unge nordmannen på grunn av hans status og lønn, slik det har vært antydet i deler av media?

Hvis de lagkameratene som viste en euforisk glede på hans vegne etter hans første scoring er «misunnelige trusler», har spanske b-filmer en lys framtid.

Vi trenger neppe bekymre oss over det heller. I hvert fall ikke foreløpig.