Tirsdag møter Manchester City klubben som sendte dem ut av Champions League i fjor. Det har de en god mulighet til å revansjere.
De lyseblå fra Manchester vant Cupvinnercupen i 1970. Siden den gang har de aldri vært nær å hente sølvtøy utenfor "balløya".
Manchester City og Barcelona hadde to særdeles ulike generalprøver. De lyseblå knuste Newcastle 5-0, mens katalanerne tapte hjemme mot Malaga. Bortelaget viste oss én av to måter som er effektive hvis en vil beseire Messi og hans menn.
Skal du ha mulighet mot det formidable angrepsarsenalet må du ligge helt lavt og kompakt, gi bort rom på kantene og heller tette igjen sentralt. Statistikken viste at Barcelona fikk slå 43 innlegg fra gode posisjoner uten tellende resultat. En spissformulert påstand: De kommer heller ikke til å score etter innlegg i kveld. Til det er Citys stoppere for dominante i luften.
Høyt press
Det andre alternativet er det som manager Manuel Pellegrini har annonsert: Presse høyt og sette den klart svakeste lagdelen til Barcelona under trykk, i håp om at de feiler eller bryter sammen. Det er en krevende strategi og kan straffe seg.
Det åpner nemlig rom for kontring. Det gjorde det i fjor i åttendedelsfinalen. En rask overgang sendte Martin Demichelis på etterskudd, med rødt kort som resultat. 10 mot 11 hvis du møter Barcelona er "feige lag".
Hva vil avgjøre?
Manchester City må utnytte alle dødballer til å skape dueller i feltet. Der er de overlegne.
Kompakt lag er forutsetning for å lykkes mot Barcelona. Stor avstand mellom lagdelene gir trøbbel.
Barcelona ønsker å kontrollere kampen med et tålmodig pasningsspill. Det avgjørende er at dette ikke blir et mål i seg selv, men at de bruker kontringsmulighetene til å sette fart fremover. De har egenskaper til å være verdens beste kontringslag, men bruker det sjelden som et våpen.I fjor var det meste avgjort etter at Barcelona vant 2–0 i Manchester i første kamp. I år tror jeg City skaffer seg et bedre utgangspunkt.
Denne kampen er svært interessant, men det er også de tre øvrige i dag og i morgen.
Juventus – Dortmund er reprise av finalen fra 1997. Tyskerne er denne sesongens største mysterium i internasjonal fotball. Nå har laget plutselig funnet tilbake til gammel form, med tre strake seire. At Marco Reus er tilbake etter skade har betydd enormt. Juventus leder Serie A suverent. Italiensk fotball har tapt terreng til de beste, men "den gamle dame" fra Torino holder posisjonen, og har mannskap til å gå langt. Over to kamper bør italienernes erfaring og bredde i stallen sikre avansement.
Monaco – Arsenal er kampen mellom Arsène Wengers nåværende og tidligere klubb. Han ledet klubben i fyrstedømmet i syv sesonger. Monaco har et rutinert lag, med blant annet Dimitar Berbatov og Jeremy Toulalan i sentrale roller. Monaco har ikke vært i kvartfinale på tolv sesonger. Arsenal har avansert fra gruppespillet i Champions League hele 15 ganger. Jeg tror "Gunners" enorme tempo og intensitet gjør at de får med seg et godt resultat borte og avanserer uten altfor store problemer.
Bayer Leverkusen–Atletico Madrid er en kamp mellom klubber fra de to ligaene som har hatt seks av de siste åtte finalistene i turneringen. Leverkusens sesong indikerer at de er blant de nest største, med kun åtte seire på 22 kamper. Det skal ikke være godt nok mot klubben som var sekunder unna å være tittelforsvarer i Champions League. Fortsatt er de kanskje verdens beste forsvarslag. Det gjør at de avanserer.