Gjør mot andre det du vi andre skal gjøre mot deg. Dette blir ansett som den gylne regel i så vel humanismen som i religioner. Den gjelder ikke i fotball.

I fotball gjelderfølgende regel.

Gjør mot andre det motsatte av det de ønsker du skal gjøre mot dem. Det var det Barcelona gjorde mot Manchester City i det som utviklet seg til å bli en manifestasjon av overlegenhet.

Manuel Pellegrini, Citys manager hadde lagt en plan. Den gikk i korthet ut på å presse høyt for å ikke la katalanerne komme i gang med å styre rytmen. Gikk ikke det så handlet neste forsvarslinje om å tette igjen sentralt i banen, og heller tvinge gjestene bredt i den tro at innlegg var mindre farlig enn gjennombrudd. Så langt høres dette både logisk og riktig ut.

Enkel teori

Det er bare en hake ved det. Minst én.

Barcelona har så intelligente spillere at de tilpasser seg terrenget, og trår varsomt utenom de feller motstander legger ut.

At Barcelona er i stand til å tre pasninger gjennom et lag som presser høyt er gammelt nytt. Så også i kveld.

Teorien er enkel: Skap riktige avstander og riktige vinkler. Kombiner det med en trygghet med ball, harde nok pasninger til at de ikke blir snappet, og ta med ballen mot nærmeste motstander for å utfordre, og på den måten skape overtall. Dermed var utfordring nummer en bestått.

Den andre ble om mulig enda mer glitrende løst. Jeg har sjelden eller aldri sett Barcelona så opptatt av å vende spillet som i kveld. Der de normalt samler mange spillere rundt ball også når de har den på en side sørget de nå heller for å ha en spiller i støtte, bruke han, og så vende spillet. Så enkelt, så effektivt.

Dette viser igjen skjønnheten med fotball. De ørsmå endringene og detaljene som skiller de beste fra de fleste, evnen til å lese kampbildet raskt, finne ut hva motstander vil, og så gjøre det motsatte.

De første 45 minuttene var noe av det ypperste jeg har sett av fotball på lang tid. Det var regjerende mester i verdens rikeste liga på sin hjemmebane som ble gjort til totale statister. Det var ydmykelse.

Handlet om å gamble

De siste45 minuttene handlet om å gå fra å dominere til å kontrollere for Barcelona. Det handlet om å gamble for Manchester City. Det gjorde de godt.

Nå var det ikke høyt press fra en lagdel og noen spillere. Nå var det høyt press fra et helt lag. Det er stor forskjell. Det er også krevende.

Det er ekstra krevende mot Barcelona, fordi du må bruke mye lengre tid for å få tak i ballen. Derfor er det umulig å skape trykk annet enn i perioder. Trykket ga dødballer. Dødballene ga målsjanser. Målsjansene ga ikke scoring.

Mye av æren for det går tilPique. Mange har hevdet at den høyreiste stopperen er ferdig med sine beste år og kamper. I kveld var han fenomenal. Alene blokkerte han nesten et tosifret antall avslutninger, og renset unna i lufta der mange av de øvrige lagkameratene slet.

Messi med straffebom

Selv ikke han kunne hindre Sergio Aguero å redusere. Den lille argentineren har alle egenskaper som kjennetegner en god nummer 10 hos Barcelona,ogsørget alene for at City spilte denne kampen med å snu matchen i gruppespillet mot Bayern.

Hva de kunne oppnådd med elleve spillere på banen får vi aldri vite. Gael Clichy sørget for det ved å pådra seg to gule kort. Som i fjor i tilsvarende kamp endte det ti mot elleve. Det er 29 gang Barcelona får en motstander utvist i CL, overlegent flest av alle lag. Det forteller mye om hvordan de sørger for at motstanderne havner på etterskudd.

Som i fjor endte det med borteseier, selv omMessis miss på straffespark avsluttet kampen.

Som i fjor ender det trolig med spansk avansement til slutt. Å vinne med to mål på Camp Nou er et "c-moment."

Spiller Barcelona som før pause er det umulig.