HOTELL BRISTOL/OSLO: Onsdag har Mohammed ”Moa” Abdellaoue en gylden mulighet, og han akter å utnytte den. Med John Carew henvist til sykesengen får Moa igjen tillit fra start, og mot Frankrike vil han bli fulgt med argusøyne. Ikke bare av Drillo, ikke bare av Klanen, ikke bare av det norske folk – men av speidere fra noen av de største klubbene i Europa.

— Det gjør meg ingenting. Jeg synes det er kult, det gjør at jeg vil prestere, sier mannen med det rolige blikket.

Blomstret sent

Det virker ikke som om noen ting kan stresse ham, ingenting får ham ut av fatning. Verken kameralinser, journalister eller presset om å levere på banen gjør ham utrygg.

- Hvorfor?

— Fotball er jo ikke farlig. Jeg driver med det beste jeg vet, og da er det bare å ha lave skuldre. Jeg koser meg, jeg opplever ikke alt dette som mas, sier Moa til Aftenposten.no mens han skuer ut over køen av pressefolk som vil ha en bit av ham før møtet med Frankrike.

Han slo gjennom relativt sent, og kom ikke til Vålerenga fra Skeid før fylte 21 år. Nå er han 24, og Norges heteste salgsobjekt. Glem Huseklepp og Demidov et øyeblikk, for tofotede spisser med nese for mål er det som får lommebøker til å åpne seg ute i Europa.

Drillo: - Veldig klok

- Han er spesiell. Snart topp europaklasse. Han er klok, rolig, god med begge bein, og en fantastisk avslutter, skryter Drillo.

- Hva med psyken? Han virker helt upåvirket av sirkuset rundt ham.

- Ja, han har så til de grader bena på jorda. En veldig fin type, sier Drillo.

Moa selv utdyper oppskriften på ”stoisk ro” slik.

— Det er nok først og fremst noe du har i deg som person, ikke noe man lærer. Men med erfaring blir man tryggere. For meg handler det om å nyte livet. Jeg koser meg med dette, og jeg vil score mål. Veldig enkelt, sier Moa.

Familien passer på

Han skryter av agent Stig Lillejord, og apparatet han har rundt seg.

- Familien min og vennene mine behandler meg jo ikke noe annerledes selv om det går bra på banen. Og tar jeg av litt, setter de meg raskt på plass.

- Så du kan ta av?

Moa smiler, rister lett på hodet. Men øynene avslører ham. De lyner som når han scorer mål.

- Joda, men jeg er vel ganske sterk mentalt. Det gjelder å gjøre jobben i eget hode, sier han.