EKEBERGSLETTA (bt.no): Når 12 år gamle Isa Hasan fra Nasareth vil spille fotball i flyktningleiren i Libanon, må han spørre om tillatelse fra soldater. Hvis han er heldig får han leke litt med ballen, men mest sannsynlig går det ikke. Om han skulle få lov, er det nemlig langt ifra sikkert om det er en tilgjengelig fotballbane å spille på.

Hverdagen han opplever som flyktning, står i sterk kontrast med dagene han får på Ekebergsletta. Sammen med ti andre palestinske flyktninger i Libanon, er han blitt plukket ut til å spille for laget Sabra & Shatila Survivors i turneringen.

— Jeg kommer aldri til å glemme disse dagene. Jeg ønsker egentlig å bli her for alltid, i alle fall å komme tilbake en gang, sier Isa.

- Alle er snille

Inntrykkene han har fått etter bare få dager i Norge er mange. Han forteller om hvordan både trafikk og idrett er bedre organisert, og hvordan man er mye flinkere til å holde gatene rene i Norge.

Her kan han også spille fotball på store gressbaner, mens han i Libanon må spille på sand. Likevel er det vennligheten som har gjort størst inntrykk.— Hjemme blir man mobbet og slått om man taper. Her er alle snille. Man får gode ord selv om man taper, og selv motstanderlagenes supportere applauderer når vi scorer, sier 12-åringen.

Selv om spillerne på Sabra & Shatila Survivors, som har fått navnet sitt etter massakrene på palestinske flyktninger i Beirut i 1982, får muligheten til å rømme fra hverdagen i noen få dager, er det ikke bare enkelt å komme til et fremmed land.

— Jeg har dratt hit med litt blandede følelser. Jeg er stolt over å få representere laget, men det er litt skummelt å være her uten familien. Jeg må plutselig ta ansvar for meg selv, sier Ibrahim Darwish (12).

Ønsker fred

Laget er sammensatt av palestinere i forskjellige flyktningleirer i Libanon. De som er gode fotballspillere, skoleflinke eller har hatt det ekstra vanskelig blir prioritert. Trener Achraf Abou-Khorj har fått ansvaret for å på få dager få laget til å spille fotball sammen, men målet er ikke å bli gode i fotball, det er å formidle fred.

— Dette er en unik sjanse for barna våre. Vi ønsker å vise at vi er mennesker som alle andre, at alt vi ønsker er fred, sier Abou-Khorj.

Og fred er noe også de unge spillerne er opptatt av. Isa Hasan er redd for at han vil oppleve tilstandene i Gaza i Libanon. Han har følgende oppfordring å komme med:

— Det er barna som må betale for krigen. Ingen barn ønsker å bli behandlet slik. Det eneste vi vil er å leve i fred, enten for oss selv eller i fellesskap.

Ingen lag med fra Gaza

Mannen som er ansvarlig for å få de palestinske flyktningene med på Norway Cup, er norskpalestineren Fuad Timraz. Om få dager har han bodd i Norge i 40 år, og i 25 av de årene har han jobbet for å få palestinske barn og unge med på turneringen.

— Vi ønsker å gi barn en mulighet til å komme seg bort fra aggressive og radikale holdninger. Vi ønsker å bekjempe dem med en vennlig tone og positive opplevelser, sier Timraz.

I årets utgave er to palestinske lag representert, fordi situasjonen i Gaza gjorde det umulig å få spillerne ut.

— Vi har vanligvis fått hjelp av den norske ambassaden med å få spillere til Norge, men da angrepene brøt ut, var det umulig. Prioriteringene deres nå er å hjelpe de sårede, og den prioriteringen støtter jeg fullt ut, sier Timraz.