NADDERUD (aftenposten.no): — Dette er Rolls-Roycen hans.

Kamal Issah setter seg på sykkelen til Ernest Asante og ler hjertelig.

Han triller en liten runde utenfor Nadderud. Solen skinner og endelig er det vår i luften. Stabæk er på annenplass i eliteserien, og livet smiler for de med følelser for de blå fra Bekkestua.

I et puslespill av nye brikker har trener Bob Bradley satt sammen et lag som slår mye kraftigere fra seg enn nedrykkstippede ekspertene trodde før sesongen. Lagets ghanesiske duo har spilt en sentral rolle så langt.

Vanskelig førsteår

— Han savner meg bare når han vil spille Playstation. Da ringer han og spør om vi kan spille, sier Asante og ler bort til kameraten.

De bruker mye tid sammen, og har hatt en nokså lik reise til det kalde nord. Begge forlot hjemlandet i 16-årsalderen. Issah til Rennes, en storklubb i Frankrike. Asante til Feyenoord i Nederland.

Spill i Europa er den store drømmen for alle fotballspillere i Afrika, sier duoen.

Kamal Issah og Ernest Asante stortrives i Stabæk. Foto: Ingar Storfjell

Men det er også et stort offer som må til når man tidlig i tenårene skal forlate mor, far, søsken og venner og dra til et land langt borte.— Det første året mitt i Rennes var veldig vanskelig. Jeg snakket bare engelsk, men det var nesten ingen andre i klubben som gjorde det. De kunne bare fransk. Etter en tid tok jeg språkkurs, og jeg begynte etterhvert å trives bedre, sier Issah.

Oppdaget i treningskamp

For Asante var det godt å oppleve at familien hadde forståelse for valget og støttet ham. Selv om det var vanskelig å flytte fra dem, vet han at det var til det beste.

Den lynraske vingen har nå scoret i tre eliteseriekamper på rad. Han har suksess i Norge. Men veldig mange av lagkameratene fra barndommen og ungdomstiden kom seg aldri til klubber i Europa. Ofte er det tilfeldigheter som avgjør hvem som får sjansen.

— Vi skulle egentlig spille en turnering i USA med laget mitt, men hele turen ble avlyst. I stedet spilte vi en treningskamp, og i den jeg ble oppdaget av Rennes, forteller Issah.

Viktig å dele troen

De to har mye til felles, også det at de med stor frimodighet deler sin religiøse tro. En titt på Facebook- og Instagram-kontoene deres gir en lang rekke med oppmuntringsord, videoer og vers fra de hellige bøkene.

Begge feirer også målene på fotballbanen med å gå ned på kne for å gi æren til Gud. Én ting skiller imidlertid. Issah er muslim og Asante er kristen.

— Det er veldig viktig for meg å dele med andre det jeg tror på. Når jeg lærer noe nytt vil jeg ikke holde det for meg selv. Kanskje er det noen som trenger en oppmuntring eller å komme over noe som har vært vanskelig. Derfor er det viktig for meg, og derfor deler jeg det, sier Asante.

Viktigere enn karrièren

Da han spilte i Start og bodde i Kristiansand gikk han fast i en menighet. Da sørlandsklubben måtte kutte kraftig i budsjettene før denne sesongen, og dermed solgte toppscoreren til Stabæk, måtte Asante pakke flyttelasset. Foreløpig har han ikke funnet en kirke på sitt nye hjemsted.

— Troen har førsteplassen, det er det viktigste i livet mitt. Alt annet, som å være fotballspiller, er bare en bonus.

Som små drømte de hjemme i Ghana om å spille fotball i Europa. Foto: Ingar Storfjell

Kristendommen er den største religionen i Ghana, men landet har også en stor, muslimsk minoritet.— Mange tror at kristne og muslimer står mot hverandre. I Nigeria er det mange problemer mellom de to gruppene, men i Ghana lever vi i fred sammen. Vi har mange muslimer, og de er veldig gode folk, sier Asante.

Viktig del av identiteten

Da Issah flyttet til Europa som 16-åring var den muslimske troen noe av det han hadde med seg i bagasjen. Det ble en viktig del av identiteten og livet i en ny verdensdel.

— Ja, troen er noe som jeg alltid har med meg. Jeg tror at Gud vil gjøre alt for meg, og at han har veien klar for meg fremover i livet. Jeg vokste opp i en muslimsk familie. Det er veldig viktig for meg å følge troen min, sier Issah.

Siden han kom til Norge har han vært på jakt etter en moské hvor han kan dra for å be.

— Nå har Adama Diomande (lagkamerat på Stabæk) vist meg en, forteller han.

Spilte i Champions League

Etter hvert begynte han å trives veldig godt i Frankrike, men etter juniortiden i Rennes bestemte han seg for at det var tid for neste steg i karrièren.

Nordsjælland ble neste stopp, men de to og et halvt årene i Danmark ble vanskelige.

— Jeg spilte bare ni eller ti kamper, og det var kun et par av dem hvor jeg spilte 90 minutter, sier Issah.

Ernest Asante feirer scoring, mens Tromsø-spillerne fortviler. Foto: NTB Scanpix

Derfor valgte han å slå til på tilbudet før nyttår om å flytte enda lenger nordover. Nå håper han først og fremst på mye spilletid i Stabæk.Men om tiden i Danmark stort sett var utfordrende, så var 5. desember 2012 det motsatte.

— Den dagen var helt fantastisk for meg. Som fotballspiller må du alltid være fokusert og klar for å gripe sjansen om du får den. Jeg forventet ikke å spille den dagen, men plutselig fikk jeg sjansen mot Chelsea på Stamford Bridge. Det var veldig stort, mimrer han om innbyttet etter 65 minutter.

1-6-tapet var ikke særlig minneverdig resultatmessig, men for en ung spiller med store drømmer 25 minutter med Champions League-fotball noe han for alltid vil huske.

Karantene i kveld

Søndag kveld må han stå over med karantene når serietoer Stabæk møter treer Vålerenga på Ullevaal. Han har allerede rukket å sanke tre gule kort.

— Selv om han er slank, så er han en veldig tøff spiller. Noen ganger kan han bli litt for tøff, og kanskje må han roe seg litt ned av og til for ikke å få så mange gule kort. Men han er en veldig viktig spiller for laget, sier Asante om lagkameraten.

Issah er enig, selv om han mener det er helt naturlig for en sentral midtbanespiller å få en del kort, og legger til at Asante er en spiller han alltid vil ha ved siden av seg på banen.

Begge er overbevist om at ved hardt arbeid så kan Stabæk oppnå mye denne sesongen. Som små drømte de om spill i Europa og suksesspå banen.

Nå er de der, nå har de muligheten.

Issah og Asante har troen.